Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Dostojevskij var bare 25 år da han ga ut Dobbeltgjengeren i 1846, hans andre bok. Det er en kort roman, og her er det ikke altfor mange karakter og kallenavn å holde rede på. Allikevel ble jeg mentalt sliten av å lese den, både på grunn av det hektiske språket, men også fordi du befinner deg i en syk manns sinn.

Dette virkemiddelet var ikke blitt brukt før i litteraturen, og da er det kanskje ikke så rart om Dostojevskij leker seg og overdriver litt bruken av denne dobbeltgjengeren. Det ble i overkant og ødela en del av opplevelsen for meg.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

HegeBjørn SturødIngunnJAkima MontgomeryTanteMamieKaramasov11Berit RIreneleserJulie StensethFlettietteTove Obrestad WøienPerSpelemannHelen SkogEivind  VaksvikNina J.B.Helena EAgnesStig TGodemineJarmo LarsenIngunn STine SundalKaren PatriciaAmanda AKirsten LundChristofferRavnDolly DuckRisRosOgKlagingJan-Olav SelforsHarald KKaren RamsvikKjell F TislevollJohn LarsenRandiEsbjørn RøstEllen E. MartolAnniken RøilKristin_Anne-Stine Ruud Husevåg