"Typisk engelsk" beskrivelse av "typisk norske" foreteelser på en reise som handler mest om friluftsliv, jakt, fiske. Den for så vidt for det meste nokså fornøyelige historien bærer delvis preg av at den ble skrevet av tre unge menn fra overklassen, på 1800-tallet og på en litt langtekkelig måte.
Praktisk tips: Gode sitater til en 17. mai-tale!
F.eks. "Ja, jeg er lei meg for å forlate Norge, fordi, du vet at det er noe herlig for meg om folkets enkelhet. De ser ut til å legge en barnslig tillit til en fremmed, noe som er ganske uforståelig for meg. Og så har du en uklar stillhet, en ubeskrivelig ro, som ser ut til å feste seg til både landet og dets innbyggere. Selv husene ser ut til å ha en ugjennomtrengelig ro av oppførsel som du ikke finner noe annet sted i Europa. Du vet, faktisk er det et land, hvor man kan leve stille og dø i fred, hvor møll ikke ødelegger og marker ikke bryter gjennom jorda og stjeler. Og jeg er dobbelt lei meg for å nå måtte regne den tiden vi har tilbrakt her som et minne blott, der eksistensens ubrutte harmoni er den pausen som min sjel har lengtet etter i mange år."
Artig å høre om hvordan Norge var for lenge siden, observert av den britiske overklassen. Den blir litt langdryg innimellom og kan dermed tidvis kjedelig og et ork og komme seg gjennom deler av.