Viser 1 til 4 av 4 omtaler
Denne romanen handler også for meg om to ting: 1) oppvekst og brytning fra barn til tenåring og 2) Samfunnet under 1. verdenskrig.
Romanen er utgitt i 1960, og i likhet med "To kill a mockingbird", som også ble utgitt på 60-tallet, er hovedpersonen et barn. Ble man på 60-tallet plutselig opptatt av barns opplevelser? Det handler om å finne sin plass, tilhørighet, men også barns hjelpeløshet overfor de voksnes avgjørelser og makt(misbruk), og dessuten splittelsen i tilhørighet til mor og far etter skilsmissen. Og så handler det en del om rammene som barn oppdras inn i. Barn oppdras til å passe inn i rammene de voksne har satt; hvis man ikke passer inn så er det din egen feil, og slett ikke rammene som er for smale. Dessuten får man grei beskjed: "Du skal vel ikke bli en sånn Alene-Malene". Det handler også om å miste den barnlige naiviteten og oppdage skygge-sidene hos de voksne med erkjennelsen av at "hun kjente ikke disse menneskene. Hun hvisket halvhøyt: Jeg kjenner dem jo slett ikke" (s. 468). Og så handler det om vann. Vann, brønn, båt, sterke følelser og oppdagelsen av egen - og andres - seksualitet. Herdis som nesten drukner etter første møte med Benjamin.
Tidskoloritten rundt 1. verdenskrig synes jeg er interessante å lese om i romanen, med klesdraktene, hattene, pipene, monoklene og så videre. Denne "Verden av i går" og på tampen av "Hestealderen", som Astrid Lindgren (født 1907) kalte det, "da det var hester og ikke biler på veiene".
Og så er det menneskene da; jobbetiden og aksjespekulasjon - enda mer manisk beskrevet av Johan Bojer i "Huset og havet" (1933) - borgerskapet og holdningen til arbeiderklassen ("Banksjefen lente seg bakover og kvalte en gjesp. -Leveomkostningene har steget med syvogsytti prosent siden før krigen, sa han. Så reiset han seg og gikk ut på balkongen.[...] En stuepike kom inn med et rullebord fullt av sjampanjeglass." (Nedreaas, s. 461)). Wiki beskriver dessuten splittelsen i befolkningen slik: "Selv om Norge offisielt var nøytralt, holdt mange nordmenn med den ene eller den andre av de krigførende maktene. I handels- og skipsfartsmiljøene langs kysten, blant yngre akademikere hadde man ofte i utgangspunktet sympati for Storbritannia, mens eldre akademikere, embetsmenn og offiserer gjerne var knyttet til Tyskland." Jeg kan tenke meg Bergens innbyggere måtte ha et splittet syn på maktene. Dette kommer ikke like godt frem i romanen annet enn i rykteflommen og behandlingen av tyskvennlige bestefar Simon. Derimot lar Nedreaas sine voksne hovedpersoner gjerne diskutere kommunismen og Russland, med snert mot kapitalismen representert ved det gode borgerskap hos Elias Rachlev. Jeg forstår Nedreaas var uttalt kommunist?
Men historien stopper ikke her, og hvordan går det så med Herdis? Heldigvis finnes det en oppfølger: Ved neste nymåne (1971)!
Her strekker ikke terningen til for meg, - jeg har visst vært alt for sløsete med sekserne, så nå gir jeg denne syv, - hvis det var mulig!
For det første: Nedreaas går Undset en høy gang når det gjelder naturskildringer, - jeg kan ikke gjøre annet enn å bruke et forslitt uttrykk og si at de er fantastiske! Man blir sugd inn i Herdis' omgivelser, både ute og inne, - alle hennes iakttagelser og sanseinntrykk blir formidlet så man føler at man har opplevd dem selv.
Men det er jo ikke bare omgivelsene man blir sugd inn i, - man blir sugd inn i Herdis selv, kommer under huden på henne og opplever hvordan hun har det, - og det er ikke så greit! Denne fantasifulle, følsomme, introverte og betraktende lille piken og hennes reaksjoner skildres utrolig innsiktsfullt og gjenkjennelig.
Men det er slett ikke bare Herdis boken handler om, - den bakenforliggende handlingen som fortelles gjennom Herdis' opplevelser, er historien om foreldrenes skilsmisse og det sosiale miljøet hun vokste opp i under første verdenskrig i Bergen, - også det interessant og dyktig beskrevet.
Tre "ting" på en gang, - et Kinderegg! Mesterlig!
Musikk fra en blå brønn er en fantastisk skildring av oppveksten til den lille, ensomme jenta, Herdis, som vokser opp i Bergen under første verdenskrig.Fortellingen om Herdis er delvis selvbiografisk.
Jeg har hatt Torborg Nedreaas sine bøker i reolen i flere tiår. Der har vært en flott leseropplevelse å finne de fram igjen.
Det er ikke så mye vi får vite om 1.verdenskrig, men Herdis sin familie er av tysk og jødisk slekt, og vi får høre en del gjennom diskusjoner de har når de holder selskaper.
Foreldrene til Herdis enser ikke henne. De er bare opptatt av seg selv. Utroskap fører til at ekteskapet blir oppløst, og Herdis dras mellom sin mor og sin far. Etter hvert finner faren også en kjæreste, og da går Herdis inn en periode av dyp ensomhet. Det er virkelig skremmende lesning dette, å være vitne til hvordan Herdis gikk for lut og kaldt vann. Herdis sliter med å få venner. Med sine fantasifulle påfunn og historier oppfattes hun som en løgner, og nabobarna tar avstand fra henne.
Handlingen har god driv, Nedreaas skriver fantastisk - et nydelige språk. Jeg koste meg gjennom hele boken, og følte en enorm ømhet for hovedpersonen. Anbefales på det varmeste.
Sist sett
