Apefjes er en bok som er en blanding mellom tegneserie og roman. Den er skrevet/tegnet av Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng.

I starten av boka møter vi Martin, som er hovedpersonen i Apefjes. Han er en tretten år og har nettopp flyttet til et nytt sted. Igjen. Han har funnet ut at flyttingen følger et mønster. De flytter når moren hans har fått seg tre jobber og han har fått seg tre venner. De flytter alltid før de får pakket ut alle eskene i flyttelasset.

Faren til Martin har vært død i årevis og Martin har ingenting igjen. Ingen minner. Nesten ingen bilder. Ingen fysiske gjenstander, bortsett fra en minidisk-spiller og noen disker med musikken faren hørte på. Spor nummer 99 på den ene disken inneholder lyder som avslører noe om dødsøyeblikket til Martins far.

Martin sniker seg ut om natta og får oppmerksomhet i mediene for de store tagge-piecene han slenger rundt på steder i Oslo by det er umulig å få seg til. Og dette blir en del av mysteriene som kretser rundt Martin.

Boken handler om hvordan Martin nøster opp i mysteriene rundt faren sin, familien sin, sin egen barndom og seg selv.

Apefjes er en spennede bok på to ulike måter.
1. Handlingen er spennende. Man blir nysgjerrig på hva som har hendt med Martin og hvorfor han er blitt som han er blitt.
2. Sjangeren er spennende. Det er en perfekt balanse mellom tegneseriedelene og romandelene i boka. De blander seg inn i hverandre og utfyller hverandre på en utmerket måte. Jeg digget det.

Boka startar med at vi møtar Kripos-etterforskar Magne Jerstad som er på veg til den vesle bygda Smalvik. Bygda ligg ved ein isbre og har mange journalistar på besøk. Det er på grunn av den svarte røyken som kjem opp frå isbreen. Eit år tidlegare hadde fire ungdommar forsvunne frå bygda på mystisk vis og aldri blitt funne. No er det funne fire skjelett i kjellaren på det store godset på staden, og mykje tydar på at dette er dei forsvunnene ungdommane. Jerstad skal prøve å nøste opp i dette mysteriet.

I neste kapittel møter vi Leo Rubin, ein av ungdommane som bur i Smalvik. Og no har vi hoppa eit år tilbake i tid. Vi får vite litt om Leo. Han bur saman med besteforeldra, sidan begge foreldra hans forsvann under ein ekspedisjon for å finne ut om den svarte røyken frå breen. Vi får også vite om korleis han kvar einaste dag må finne seg i å bli banka opp av skulens bølle Bastian Halvorsen.

Vi møter Leo dagen før skulen skal starte igjen og han gruar seg til å måtte møte Bastian. Denne kvelden ser Leo ein skikkelse i munkekutte som legg noko i postkassa hans. Han finn ei bok med ei merkeleg skrift. Ei skrift som berre openberrar seg ei kort stund. Teksten fortel om Abrahamsen, den første som busette seg i bygda og som fann inngangen til Landet under isen. Eventyr,tenkjer Leo.

Første skuledag blir ikkje som nokon annan dag og ender med at Leo blir med dei to nye elevane i klassen inn i ein tunnel som skal føre til Landet under isen. Leo er i følgje boka frå munken og dei to nye Den Utvalte som kan redde Landet under isen frå Mørket.
Vi følgjer både Leo og Jerstad i deire delar av forteljinga.

Det tok 20 sider og eg var fengsla. Plutseleg hadde eg vore i Smalvik i over to timar. Det var i allefall slik det kjendes. Eg hadde ikkje sete i mi eiga stove. Og det er da det er morosamt å lese. Det er da ein får dei gode leseopplevingane. Landet under isen er 550 sider med pur underhaldning. Den fortel ei spennande og interessant forteljing eg aldri har lese maken til. Det var ikkje ei einaste keisam side. Det var ikkje ein einaste gong at eg tenkte at eg burde brukt tida mi på noko anna. Eg anbefaler verkeleg å lese boka. Fantasyglade i alle aldrar kan ha stor gledje av å lese ho!

Denne gadd jeg ikke lese ferdig..

Meget kult skrevet. Kunne vært lenger!

En fantastisk bok, den rører virkelig ved deg, en bok du aldri glemmer, en leseropplevelse som fester seg, levende beskrivelser.. Alt dette sa de om boka.

Jeg synes den var skikkelig kjedelig og gadd ikke lese den ferdig.