Jeg fikk denne boken til min bursdag av mine svigerforeldre. Ettersom jeg leser mye bøker på nattevakter, er bokgaver alltid velkomne. Jeg må innrømme at jeg leste mange andre bøker før denne. Men en kveld i slutten av mai, ble den med i baggen.
Både cover og bakside fenget interessen og ga meg en litt forventningsfull følelse. Plottet er spennende, fengende, morsomt og tankevekkende. Kapitteloverskriftene er fantastiske. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg brøt ut i høy latter. Spenningskurvene kommer og går. Slutten er av en annen verden, og jeg ble sittende å gape av undring. Hvor tar de det fra? Jeg mistenker at forfatterne har lest seg opp på temaer rundt psykisk helse, for jeg fant ingen ting å "ta" dem på. Selv om ikke all handling er like relevant for plottet, blir vi med på små utflukter undervis. Personlige gjøremål og hverdagsproblemer. Men vi blir også belønnet. Forfatterne bruker et lett, lekent og spennende språk. De krydrer det hele med gamle ord og "utdødde fraser". Det treffer godt. (Mange av dagens bøker er skrevet med et tilgjort avansert språk, flust av "universitetsord". Det virket ofte mot sin hensikt.) Noe annet jeg fant forfriskende, var bruken av adjektiver. Det er en god del miljø og personskildringer i boken. Men også karakterenes refleksjoner over ting og tang. Alt er gjort på en god måte. Det er ikke noe problem å se for seg karakterer og miljø. (Her mener jeg dagens litteratur ofte beveger seg i motsatt retning. Tekstene har det med å bli for trimmet og beskjært. Det gir en blass verden.) Handlingen i boken er satt til en litt rar alternativ virkelighet, der forfallet er påfallende. Karakterene lever sine liv med dette som bakteppe. Dette gir forfatterne et enormt handlingsrom når det kommer til innhold. De trenger ikke ta hensyn. Vi møter mange bisarre hendelser og karakterer. Sekvensen med Aker brygge, var for meg strålende. En annen sekvens er i fra doen på en fotballstadion. Det var så ut av en annen verden at jeg fikk hosteanfall og spyttet kaffen utover bordet. Karakterene er strålende fremstilt. Språket til hver enkelt er skreddersydd, og ingen er A4. Hver enkelt er der for en grunn og de har en funksjon. Jeg så flere påskekrimmer i år. Felles for dem alle var oppbyggende og feilfrie partnere, som var med på å løse saken. Men i denne boken har hovedpersonen <ekte> venner. Venner som gjør feil, slunter unna, stjeler, banner, lyver og drikker. Han har venner som sitter i passasjersetet og stumper sneipen i kasettspilleren på bilen og smikker den videre ned på gulvet. (Noe jeg vagt husker min egen far gjorde da jeg var liten.) Og hovedpersonen gjør det samme. Hovedpersonen er tverr, manipulerende, tyvaktig, vanskelig, brysk, plaget, men også omtenksom, morsom, humoristisk og verdens mest solide venn. Først fremstår han kanskje som en drittsekk. Men etter hvert får jeg både forståelse og medynk. Det siste jeg vil nevne, er små hint gjennom boken. Små observasjoner og blaff. Plutselig legger en merke til at det danner en helhet og svar på spørsmål som fort kan gå en hus forbi. Jeg håper på en oppfølger, for dette bør bli en serie.</ekte>

Dette er en frittstående bok i sandmanuniverset. Den handler om døden og livet. Eller hva som er viktig i livet. De små øyeblikkene og hva vi velger å gjøre med dem. Vi møter døden, og vi får se hva som er viktig for døden, når den for et tilmålt øyeblikk får oppleve de dødeliges verden. Kanskje er det ikke de store tingen som er viktig.
Det er en fin historier, godt fortalt og rikt illustrert.

Dette var boken som fikk meg interessert i serien. Jeg husker den lå på bordet i fellesarealet i virksomheten der jeg jobbet. Det var natt og alle beboerne sov. Etter å ha lest meg gjennom se og hør, allers og familien, grep jeg tak i bladet. Allerede første side fanget meg. Manuset er godt skrevet. Stoffet presenteres som om innholdet er det mest selvfølgelige av alt. Det betyr at leseren må jobbe for å samle alle trådene vi blir gitt og nøste opp i historien. Mye kan samles gjennom å studere de vakre illustrasjonene. Andre deler finner du i henvisninger til historie, myter, sagn, litteratur og musikk. Denne boken anbefales på det sterkeste.

Jeg bestille denne boken fra Outland i sin tid. Etter den første boken i serien, ble jeg bitt av basillen. Som vanlig gjør forfatteren en god jobb med manuset. Grafisk er den også særdeles velgjort. For de som liker mørke historier med god plass til refleksjoner, anbefales denne boken på det varmeste.

Helt OK krim. Karakterene er litt platte og det er noe som mangler. Men som sakt, helt ok.

Jeg leste denne boken etter å ha fått den i gave av en god venn. Jeg har sett den i absolutt alle tenkelige utsalgssteder, så jeg hadde mine forventninger. Det siste som mangler et at Jehovas vitner byr dem frem på døren. Jeg ser kritikerne bruke ord og vendinger som virkelig var med på å skru opp temperaturen, "lik en vill koala som tar kvelertak på en struts". :)
Handlingen er bra. Den er i og for seg original og det legges mye vekt på at forfatteren har samhandlet med en ledende sjakkekspert. Det gir jo saken litt piff. Jeg sliter litt med karakterene. De kunne godt vært dypere, og flere ganger tok jeg meg selv i å irritere meg over unaturlige dialoger. Språket, samhandlingen og utstrålingen karakterene imellom kunne vært mer differensiert. Niesen min på 5 år lager mer mimikk og personlighet når hun leker med og stemmegir de forskjellige dyrene i zoosamlingen sin. Når selve "hypen" er at dette skal være noe originalt, kunne de tatt det lengre. Men ja, det er en god bok. For den som vil ha noe lekent tidsfordrive, kan jeg godt anbefale den.

Dette er noe annet. Teamaet er også noe jeg selv har filosofert rundt, spesielt når man vet bakgrunnen til hovedpersonen og hans liv. Hva gjør vi ut av livet og hvordan skal vi leve det. Dette er en melankolsk bok. Saktmodig, sart og fin. Selv kjenner jeg igjen både min far og onkel i historien. De levde hele livet i den samme stillingen. Reiste på jobb klokken 07.00, kom hjem 16.00. På mange måte ubetydelige i den store maskinen. Når de pensjonerte seg, ble de erstattet av en annen, og nå som bedriften er lagt ned, er de la ned borte. Jeg vurderte å gi den 6, men trakk meg i siste øyeblikk.

Det er alltid vanskelig å gi terningkast til bøker som er 150 år gamle. Men sett med dagens øyne, vil jeg gi den full pott. Den gir et unikt bilde av hvordan samtiden fungerte, samtidig som den beskrev nye tekniske vidundere. Utgaven jeg leste var fra 1950tallet og med den originale skriveformen. Det gir også leseren muligheten til å gløtte gjennom tidsvinduet og forstå samtiden. Handlingen er leken og interessant. Selv om han ikke traff med alt, var det allikevel bemerkelsesverdig nært virkeligheten. Det tok nesten 100 år fra han skrev denne boken til mennesket først reiste til månen.

Jeg fikk denne boken av min mor da den kom. Raskt forsto jeg at det var flere i serien, så jeg lånte de andre på biblioteket. Det var en bra bok, og jeg kan på det varmeste anbefale serien for fantasyfolket. Det er mye mørk tematikk i bøkene, så jeg vil nok anbefale den for de over 16 år. Kanskje også 18. Dette er jo noe så skjeldent som en norsk fantasyserie. Dem er det ikke mange av. Terningkast 5 fra meg.

Dette var en bok jeg leste da den kom, og jeg fikk den av min bestefar. Etter nesten 30 år, fant jeg den sammen med boksamlingen fra studenttiden min. Jeg husker så godt at jeg satt og leste denne i vinduskarmen på hybelen, mens regnet øste ned og vinden ulte utenfor. Det var det perfekte bakteppet for boken. En fattig student i en utslitt utleiehybel. Uten å røpe innholdet, er dette historien om ikke bare en mann, men mer den generelle tilværelsen for utallige fangstmenn i alle verdens ytterkanter. Vi følger hovedpersonen i opp og nedturer, ensomhet, kortvarig rikdom og stor nød. Men også i selve livet. Når jeg nå leste boken på nytt, satt jeg i en god og varm stue. Men jeg følte ennå en naiv drøm om å legge ut på eventyr. jeg gir denne boken terningkast 5/6.

Jeg må innrømme at jeg så serien før jeg leste boken. Dessverre ble serien kansellert før siste sesong, Jeg har alltid likt Gaimans bøker og grafiske noveller. Derfor var det med stor forventing at jeg kjøpte boken på Mamuttsalget nå i vår. Som alt annet han har produsert, var ikke boken noen skuffelse. Han forteller lekent og lett om store og små temaer. Vi følger hovedpersonen, Shadow Moon gjennom kulissene i Amerika. Et land som ikke vet hvem det er. her blir vi kjent med nye og gamle guder. Guder som har fulgt med alle innflytterne gjennom de siste 40000 år. Noen tviholder på sin gamle historie, andre er mer løsslupne og tilpasser seg samfunnet. jeg skal ikke røpe handlingen, men jeg kan love at det er mye spennende og uforutsett som skjer. Noe er morsomt, mens andre aspekter er tragisk. Jeg velger å gi boka terningkast 5. Kan godt anbefales.