Som bibliotekar synes jeg denne boka var litt rar. Hvorfor er det mamma som er den store lesende hovedpersonen her når det er pappa som jobber på biblioteket?

For så vidt en hyllest til mødre og til bibliotekene, men den fant ikke meg helt denne.

Nydelige illustrasjoner som bærer hele boka! For teksten er sørgelig tynn...

Morsom og med fargerike illustrasjoner.

Man må jo bare elske de to små ridderne! Denne gangen skal det være turnering og prinsesse Begonia vil også være med, men det får hun ikke, "Det er ikke for jenter!" sier pappa Kongen. "Står det i reglene at det ikke er lov for jenter, kanskje?!" spør Begonia og får til svar at "Det STÅR ikke noe sted, det er bare sånn det er. Sånn har det alltid vært." Men det vil selvfølgelig ikke Begonia godta! (og bra er vel det!)
Hun går sammen med ridderne og planlegger noe lurt og de to små fyrene gjør som Begonia sier, hun er jo tross alt prinsesse!

Utrolig morsom og Camilla Kuhns illustrasjoner er prikken over i'en!

Som bok er biografien om David Goggins spennende, lettlest og actionfylt så det holder! Særlig i begynnelsen er språket dog litt i overkant vulgært synes jeg, mye banning og slikt, antagelig for å understreket at han hadde en fryktelig barndom, for det er det ingen tvil om at han hadde. Men for meg trekker det litt ned på helhetsinntrykket.

Ellers er jeg i grunnen glad jeg ikke er gift med en mann som synes kone og barn bør være fornøyde om de får et par timer sammen med ham på ettermiddagen mellom treningsøktene hans...

Lille Løk, nei, han heter selvfølgelig ikke Lille Løk, men Stig - man da han var liten var han så liten og rundt og ny at mammaen hans begynte å kalle han for Lille Løk. Lille Løk ønsker seg bare en ting til jul. En eneste ting. En sykkel.

En søt historie om det å savne en far, å slåss med en klassekamerat som sier dumme ting, å løfte en hane, sykle til Stockholm. Og å hypnotisere høner. Boka er en adventskalender, men den har 25 kapitler så man kan lese ett lite kapittel på første juledag også.

Litt for tynt plot i dagens Norge, men... Om foreldreløse barn, foreldre som ikke vil vite av sine barn og foreldre som isolerer seg fordi de angrer på noe de har gjort mot sine barn.

Jeg er nok ikke målgruppen for denne og selv om jeg er veldig glad i julebøker så vakte ikke denne noen stor julefølelse hos meg.

Fine illustrasjoner, men jeg kunne gjerne tenkt meg litt mer info først om hvorfor Zora er plassert hos bestemor og hvorfor bestemor ikke synes hun skal bli en heks. Jeg regner jo med at dette vil komme frem senere i serien, men...

Jeg har ikke lest noen av Hjertestopper-bøkene/tegneseriene tidligere, men har jo fått med meg hva det handler om - ellers hadde jeg vel ikke skjønt stort av denne. Men det er en fin og litt sår historie om en ung gutt med både spiseforstyrrelser og psykiske problemer og som i tillegg er homofil. Heldigvis har han en forståelsesfull kjæreste og en søster som også er der for ham.

Den tredje boken om Hulda Hermannsdottir i Reykjavik-politiet. I februar får Hulda ansvaret for en sak med et drept eldre ektepar, Erla og Einar, problemet er bare at de antagelig har vært døde siden rett før jul. Hun har også en sak om en forsvunnet ungjente og sine egne problemer med datteren Dimma.

Boken begynner litt trått, men snart blir det både grøssende og skummelt, men etter hvert skjønner vi at det er noe som ikke helt stemmer på den meget avsidesliggende gården til Erla og Einar.

Rangar Jónasson skriver godt, men jeg synes på en måte at saken med Dimma bare ble en hendelse sånn helt i utkanten av romanen og at den enten burde vært utelatt eller fått mer plass. Jeg skjønner at poenget er at den skal påvirke Hulda når hun gransker de to sakene som kanskje viser seg å ha en sammenheng, men jeg tror historien kunne vært minst like god uten dette sidesporet. For det blir liksom ikke særlig troverdig når det virker som om ingenting skjer etter det som skjer med Dimma, synes jeg i alle fall.

Taika er 13 år og ønsker seg en vanlig bursdagsfeiring, men det blir det slettes ikke! Hva skjer egentlig på kirkegården? Hvorfor er Cassandra, Tyr og Ari så merkelige? Og hva i all verden er det som skjer med mamma?!

Boken er en slags hybrid med både vanlig tekst og litt tegneserie. Fantasy for mellomtrinnet og ungdomsskolen. Og det kommer flere bøker i serien!

Om morgenen har man gjerne ikke mer tid enn man akkurat trenger så når mamma og pappa glemmer å sette klokka på vekking - ja, da blir det i alle fall travelt! Og Lita og Bror som har ha-med-dag i barnehagen og allting!

Embla på 13 år har omsider fått sin første ordentlige venn, Fernanda. I tre deilige måneder går de i samme klasse og deler alt, men så må Fernanda flytte til Nord Norge for å bo hos faren sin en stund og hele verden går i knas for Embla.
Men en dag hun sitter på plassen sin, oppunder garasjetaket og leser, kommer en tordivel flyvende og Embla tror ikke sine egne øyne da tordivelen flytter om på bokstavene i boka og gir henne en beskjed!

Embla treffer også en mystisk gutt og plutselig befinner hun seg i hamløpernes verden, den verdenen som har inngang via en søppelkasse i Vigelandsparken vet du!

Boken er spennende, språket er godt og jeg synes detaljene bærer preg av et grundig og nitidig arbeide underveis. Historien er spennende og det hele tar (selvfølgelig) en uventet vri mot slutten! Og er det en åpning for en bok nummer 2 der på slutten? Jeg håper det! Anbefales for mellomtrinnet og ungdomsskolen.

Nydelige illustrasjoner og ark som er veldig gode å bla i rett og slett. Vi følger et lite barn som våkner om natten og ute har den første snøen kommet. Illustrasjonene er holdt i hvitt, svart og gråbrunt med noen røde innslag og det er veldig effektfullt. Nydelig liten bok!

Jeg elsker Rot og Bjørne! Nok en fantastisk morsom liten billedbok om de to vennene Rot og Bjørne som seltt ikke alltid er enige om hva som skal gjøres eller hvordan det skal gjøres.

Det lille reinsdyret er misunnelig på Anna og de andre fuglene som drar til Syden hver vinter. Her i Norge er det jo kaldt og alt de andre reinsdyrene gjør er å gå rundt og skrape i snøen for se om de finner noe å spise og finner de noe så er det som regel lav og mose! Men i Syden! I Syden er det så varmt at man MÅ spise is, sier Anna!

En morsom historie og koselige bilder i god, gammel Ragnar Aalbu-stil!

Woah! Vidar, Glenn, Arne, Stine og Henrik møtes for å ta et oppgjør med en hendelse som satte varige spor i dem alle i ungdommen, men ting tar en uventet vending kan man trygt si.

En krim som virkelig kan anbefales!

Oj. Du snakker altså. Her gikk jeg fra "Hm, dette var et veldig annerledes språk i en krimroman, skal jeg lese ferdig denne da?" på de første sidene til ikke å klare legge den fra meg og jeg tror jeg hadde pause bare mens jeg spiste middag!

Ramona er sosionom (er det det nye på krimfronten?) og hun ser ting andre ikke ser. En dag blir hun oppsøkt av politiet som vil ha henne med i tilfelle hun kan se noe på et åsted. Men Ramona vet allerede hvor de skal og hva som har skjedd...

Bok nr. to om sosionomen Annie Ljung, like god som den første synes jeg.

To tenåringsjenter blir funnet drept og en er hardt skadd, ved en badeplass en tidlig høstkveld. En tenåringsgutt som er bygdas utskudd blir umiddelbart mistenkt, men er det virkelig så enkelt? Selvfølgelig ikke.

Ja, nei, hva skal man si. Definitivt en annerledes krim, vet ikke om jeg vil kalle det krim heller, men på biblioteket vårt står den altså med sjangrene kortprosa, krim og noveller.

Vi møter kvinner som har vært utsatt for forskjellige forbrytelser og tar hevn. Det er korte historier. Noen fortellinger består av 2 linjer, andre av en rekke sms'er. Interessant og spennende måte å formidle på, kort og direkte. Jeg fikk litt Roald Dahl-vibber fra hans noveller for voksne på en del av disse faktisk.