Ellie og Steven har vært sammen i et halvt års tid og nå har hun klart å få ham med seg på en hyttetur hvor det bare skal være de to, hele den romantiske helgen. Steven er nemlig en travelt opptatt litteraturprofessor og Ellie har vært elven hans. Ikke den eneste eleven heller... Men den romantiske hytteturen viser seg fort å bli alt annet enn romantisk!

Jeg er ikke så begeistret for bøker med mange stemmer, men denne gikk rett under huden med en gang og jeg leste den i løpet av en eneste dag. Jeg har den andre boken hennes, "Den lydige datteren", liggende klar!

Nora vil så gjerne være BFF med Pia, men så kommer Anne flyttende og tingene endrer seg.

Jeg synes det ble litt mye dårlige hendelser for Nora, mye hun må ta standpunkt til og forholde seg til. Skulle gjerne hørt hvordan barn responderer på denne boka.

Evy, oppkalt etter mormor Evelyn er helt alene i verden, hun har bare katten Tråkkenberg, etter at hushjelpen Vera forsvant og mormor ble kidnappet. Boken gjør plutselig et hopp på "noen år" og vi skjønner at Evy har vært fosterbarn flere steder når vi treffer henne igjen.

Jeg er ikke helt i målgruppen her, for å si det mildt, men jeg legger godviljen til og gir denne terningkast fire og håper oppfølgeren står seg bedre.

Det er ikke alle fuglebøker som leses fra perm til perm, men det gjorde denne. En nydelig liten bok om betraktninger fra en som oppdager småfuglene i sin egen hage og snart blir til en fugleelsker som reiser utenfor sitt eget nærområde for å se på fugler og håper å kunne krysse av en ny art på listen. Vakker bok, selv layouten og coveret er nydelig!

Interessant og godt skrevet, jeg var litt spent på om denne ville bli tung å lese, men det var den slett ikke. Simen Sætre går gjennom Nesset-saken med nye øyne og får tilgang på utrolig mye materiale fra tiden da saken herjet i nyhetene i Norge i starten på 80-tallet. Og ja, man sitter definitivt igjen med følelsen av at her kan det jo ha vært begått et aldri så lite justismord, eller?

Nesset tilsto jo drap han umulig kunne begått i og med at han var bortreist på dødstidspunktet, han hevdet i ett tilfelle at pasienten døde på vinteren for han husket at det snødde, når pasienten i virkeligheten døde på sommerens varmeste dag.

Mia går på ungdomsskolen og må telle. Alt må telles. Strekene kan hun ikke gå på. Ikke på de hvite feltene på det rutete flisgolvet heller. Lillebror Jonas dør og det er helt sikkert Mias skyld.

En fin og var bok om det å ha tvangslidelser og bli innlagt på psykiatrisk avdeling og treffe andre som har det på samme måte og på andre måter. Anbefales til alle på ungdomstrinnet.

En fantastisk bok! Formatet snakker vi ikke så høyt om for det er håpløst, men innholdet! Elsker det! Dyrene bor i en verden som tydeligvis var utsatt for en atomkrig for en tid siden og nå skal husene de bor i rives så alle må flytte. De har hørt om det sagnomsuste landet Balanka der de helbredende safranliljene blomstrer, og bestemmer seg for å bygge en fantastisk buss for å dra dit og redde syke, lille Timo.

Det blir en farefull og litt skummel reise gjennom flere verdener, men til slutt kommer de frem.

Nydelig illustrert og historien har mange lag, mange! Boken kan leses for de eldste barnehagebarna, men vil kunne tas frem igjen og igjen helt til man er godt voksen og man vil stadig oppdage nye ting og nye lag. En stor perle!

Hvorfor har jeg ikke lest noe av Sven G. Simonsen tidligere? Denne ga mersmak! Herlig å lese en forfatter som skriver godt, har et solid språk og hvor handlingen ikke spriker i alle retninger.

Liv Eriksson, psykolog, blir rotet inn i et mord og det viser seg at det er skumle krefter som står bak. Konspirasjonsteorier og det mørke nettet er bare begynnelsen.

Da jeg fant denne på biblioteket tenkte jeg:"Heeeey! Denne så jo litt morsom ut, den må jeg se på!" Men her ble jeg skuffet. Jeg er født og oppvokst i Trondheim og her var det mye rart. En del er truffet på kornet og er helt riktig, men om man skal omtale mennesker så bør man i det minste har navnet på vedkommende riktig? Hun heter ikke Anne Rigsvoll (det står to ganger i samme avsnitt...), men Anne Krigsvoll og hvorfor har hun med Linn Skåber og Margit Sandemo?!

Hun nevner mange trønderuttrykk og der har hun med flere jeg ikke kjenner til, men jeg regner med at det er fordi flere av dem er så nye at jeg ikke har fått med meg at de har oppstått og den er helt grei. Verre er det at hun mener at trønderen sier kaffi? I Trondheimsområdet sier vi i alle fall kaFFe, men trykk på ff'ene.

Jeg elsker at folk trekker frem og driver harselas med oss trøndere, men dette blir for krampaktig for meg, spesielt når det er flere feil rett og slett, da blir det ikke morsomt, men bare dumt, så den rekker ikke opp til mer enn en treer for min del.

Are Kalvø i godt, gammelt slag - elsker det! Are og hans samboer, kalt Kontaktsøkeren, bestemmer seg for å bo en måned i Norges minste kommune, Utsira og en måned i en europeisk storby, London for å sammenligne hvordan det er. Resultatet ble denne boka, som er helt fantastisk!

Om jeg fikk lyst til å dra til Utsira? Definitivt!

Nytt bekjentskap og jeg håper på mer! En fire år gammel gutt forsvinner fra hjemmet sitt i løpet av en luke på 10 minutter og jakten på gjerningsmannen er i gang! Kan det ha en sammenheng med en lignende forsvinningssak i Italia fjorten år tidligere?

Boken er godt skrevet, ikke blodig og vemmelig, men intens, spennende og actionfylt! Første bok i serien om etterforsker Sebastian Vinger og jeg ser allerede frem til neste!

Dette er første bok om politibetjent Martha Krogh. En vellykket forretningskvinne, Ada Rosendal, forsvinner under et seminar med jobben og dukker ikke opp igjen. Under overflaten er selvsagt langt fra alt like vellykket som det gir uttrykk for på overflaten.

Jeg synes handlingen går litt for mye i for mange retninger, men boken er spennende. Er også ørlite lei av at det alltid er enten den ene i et politibetjentpar eller en annen overordnet ved politikammeret som er en særing, må det være sånn da!? At boken i tillegg hadde trengt en grundigere språkvask trekker også ned til en firer, det er alt for mange småfeil av typen "om" i stedet for "som" og andre små, slurvete feil av samme type, burde være greit å unngå, det ville hevet inntrykket av boken.

Bok nr. 2 om Abdi og Alva. De klarer å rømme fra udyr-angrepene og kommer seg på en båt til Shetland, pappa jobber på fuglestasjonen der og planen er å komme seg dit. De blir imidlertid sendt i en flyktningeleir, men møter heldigvis den gamle mannen Ivar som har med seg flere barnebarn og også tar vare på Abdi og Alva.
Abdi slår seg ikke til ro med at udyrene ikke kan komme seg til Shetland og at det skal være trygt i leiren og det gjør han rett i.

Jeg likte denne adskillig bedre enn bok 1 og er ganske sikker på at det må komme en oppfølger til denne også.

Lars Helle trekker her tråder tilbake til heksebrenning på 1600-tallet, spennende! Kurt Stille roter seg opp i nok et mysterium og denne gangen er samboeren Liz tungt involvert.

James Rebanks, en kjent britisk forfatter, har bodd i noen uker på et lite fuglevær ved Vega sammen med den erfarne fuglevokteren Anna og den yngre kvinnen Ingrid. Han kommer dem ganske tett innpå livet gjennom arbeidet med å fjerne gamle ærfuglreder, bygge nye, følge ærfuglenes ankomst på ærbødig avstand, passe på dem når de ligger på redene og ta vare duna når ærfuglene er ferdige med å ruge og har forlatt redene igjen.

Vi får høre en varsom og lavmælt historie om fuglevokternes viktighet for ærfuglbestanden, om en jobb kvinnene har utført i mange, mange år.

Oj. Nå sitter jeg med følelsen av - hva i all verden leste jeg nå?! Henry Herman, han som eide en verdensomspennende leketøyskjede, forsvant for ett år siden og blir erklært død. Hans voksne barn blir kontaktet av advokaten hans og det skal foretas en begravelse med en tom kiste og påfølgende fordeling av arv i det gamle barndomshjemmet. Et hjem som alle barna kun har vonde minner fra.

Historien er svart, makaber, dyster og fæl. Intet mindre. Det er tydelig at forfatteren har jobbet i mange år i et begravelsesbyrå for å si det slik... Jeg vekslet mellom "skal jeg orke å lese boken ferdig?" og "jeg MÅ bare lese for jeg må vite hvordan denne galskapen ender!" Boken tok en vending mot slutten, det kan man trygt si.

Jeg hadde store forventninger til denne, men den nådde ikke helt opp hos meg. Jeg klarte ikke helt å falle for "stemmen i podcasten", men selve plottet er jo godt. Barn som forsvinner er jo alltid noe som gjør historien ekstra intens, men denne gangen falt det hele litt gjennom for meg.

Jeg leste denne før jeg leste nr. 1, "Kastanjemannen" og likte begge veldig godt. Ekle, actionfylte og fulle av gørr!

Jeg leste bok nr. 2 først, den heter "Telle til en, telle til to" og likte den svært godt. Jeg likte "Kastanjemannen" like godt, og begge får terningkast 6, men om det blir flere bøker bør forfatteren finne et annet plott... Begge bøkene er spennende, fulle av action og gørr, men plottet er jo helt identisk.

Vi møter 87 år gamle Kristine bare timer etter at hun har blitt enke. Selv tenker hun at hun er ferdig med å sørge for lenge siden, mannen, Trygve, har vært dement i flere år og de siste to årene har hun knapt fått kontakt med ham.
Derimot er det noe annet hun sørger over. Barnet hun måtte gi fra seg som 16-åring og aldri har fått se igjen eller hørt noe om. Alt hun vet er at det var en velskapt gutt.

Vi får bli med gjennom historien til Kristine fra hun var liten og vokste opp med lillebroren, mor og en far som var periodedranker. Hun blir venn med Tobias som er to år eldre og de de vokser opp sammen, stikk i strid med hva hennes foreldre ønsker - Tobias og faren (moren er ikke der) er nemlig utskudd i bygda og har kjøpt setra som Kristines far ville ha. Den barnlige leken tar slutt da Kristine er 15 år og nye følelser vokser frem hos dem begge og snart skjønner hun at hun er med barn. Et barn som ikke må snakkes om, ingen må få vite og i avisen leser moren en dag en liten annonse:"Usjenert opphold. Svangre mottas hos distriksjordmor Ragna Wang. Asopsjon ordnes. Bill.mrk. Diskresjon. Heimdal pr Trondheim."

Jeg klarte ikke å legge denne fra meg, den er noe av det vakreste, såreste og beste jeg har lest noen gang. Den gikk rett i hjertet på meg og der vil den holde seg lenge. Anbefales til alle!