Bokelskere.no

Bøkene mine stinker svette og slit; jeg kan fullt ut godta at de river våre åndsaristokrater i nesen. Jeg har ofte slitt med å få dem til, så å si mot min vilje, og det vil si mot alles vilje. Dette skyldes en bestemt åndelig innstilling, som til slutt er blitt en kronisk åndelig spenningstilstand. Det er som jeg har fått mine ti bud sydd inn under huden; hvis jeg lar det gå en dag uten å skrive, svir det i arret; hvis jeg skriver altfor lettvint, svir det også.

Men jeg får ikke sove, ligger på ryggen, øynene lukket, håper at noen skal komme, at noen plutselig skal åpne døren, mamma, at noen skal komme inn døren med kakao, med varme hender, at noen skal ta det rotete hodet mitt i hendene, ruske det forsiktig, riste puten min, sette seg på sengekanten og si kloke, erfaringsbaserte ord som gjør at du tror at ingenting noen gang vil komme til å gjøre seg vanskelig for deg, at det bare er å løpe ut i det, at det hele vil ordne seg av seg selv.

Jeg har hørt at dersom man smiler uten at noen er til stede, er man lykkelig. Hvilken artigfrans var det egentlig som sa det?

Jeg åpna vinduet og fikk byen midt i fleisen, så over alle hustakene, lurte på hvor mange ensomme mennesker det fantes der, hvor mange gærne, skeive, dumme, forvirra, forbanna mennesker som levde i den kokende byen.

Vi begravde den dagen etter, min far, min bror og jeg, jeg foreslo at vi ikke skulle grave den så veldig langt ned, i tilfelle den ble bedre, og ville opp igjen. Far sa: nå er den død og begravet. Det er det samme om det er ti centimeter eller ti kilometer under jorden. Det finnes ingen retur, gutten min. Herfra blir du bare eldre.

Om ein vil vite noko om kva nordmenn les, kan ein spare seg den tunge vegen til biblioteket. Då må ein heller gå på Narvesen

Psykologisk blir vi født i løse biter. Å vokse opp er å samle bitene, i håp om å bli et helt menneske.

en katt / på youtube / gjør noen rart / og faren din / vil chatte / om det

Livet, sa Kierkegaard, kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs - med blikket rettet mot noe som ikke eksisterer.

Jeg er en romantiker og film appelerer til romantikere. Store ideelle forestillinger om verden. Vakre kvinner. Store forventninger og stor fallhøyde. Facinert av filmens nostalgiske elementer. Det sentimentale og melankolske. Lengselen etter enklere tider. Lengsel frem i tid, eller tilbake. Men alltid lengsel.

EVENTYR: At du står stille slik, en kveld i en høyblokk i et land, lener deg ut av vinduet da du med ett faller ut i snøværet, i luft, men du treffer aldri bakken, faller gjennom både epleskallskorpe og mantel – og opp fra jorden i et annet land og suges opp mot et vindu, kravler inn i høyblokken, blir boende der.

"Nei, Mattias," og så, stille, rolig: "Jeg kommer til å gå fra deg." Så ser hun ned, ser bort, og jeg vet at hun mener det. Emergency lift off. Game over. Før du får en sjanse til å blunke.

Jeg var en død mann, fordi jeg stadig bøyet meg for den påtvungne tanke, at verden hadde rett og jeg selv urett. Autoriteten påstår om seg selv at den er sann. Retten påstår at den er rettferdig. Makten sier om seg selv at den er friheten, - fordi friheten består i å innse nødvendigheten, som er å bøye seg for makten.

Jeg skriver altså litt nesten hver dag, men det hjelper ikke stort, fordi jeg omhyggelig unngår å skrive et eneste ord som har med sannheten å gjøre.

Hvis du er ensom når du er alene, er du i dårlig selskap.

Jean-Paul Sartre

Jeg hadde sluttet å virke, hadde jeg. Ja. Ute av drift. Fra i dag sluttet dagene å ha nummer, de ble bare tirsdager. Fra i dag var jeg ikke lenger et tannhjul i maskineriet. Fra i dag av var jeg endelig ødelagt.

"Unfortunately, the clock is ticking, the hours are going by. The past increases, the future recedes. Possibilities decreasing, regrets mounting."

Du skal ikke leve som om morgendagen var den siste. Du skal leve som om du allerede var død.