Bokelskere.no

Saganatt er en tredelt roman som på finurlig vis fanger inn den norske tidsånden fra 80-tallet til i dag. Med stor humor og dypt alvor tegner Grytten risset av et land vi kjenner så godt. Men så original er vinklinga, at du umiddelbart forstår at du har fått en ny flik av forståelse av det landet du lever i og mentalitetet som har preget deg, bevisst eller ubevisst.

"Springflobuksene gjorde leggane hans synlige i skumringa, to kvite bjørkestammar som kom ned landgangen frå M/ S Granvin ein oktoberkveld i 1980. Utan dei leggane hadde vi gjerne ikkje merka oss mannen i det heile, for elles var han kledd i karbidgrått, både dress, frakk og skor var i gradar mellom kvitt og svart. Det var som om han ønskte å bli slukt av staden straks han gikk i land, som om han ville gå i eitt med røyken, regnet og skodda. Eit par av karane på Smeltaren peikte ut vindauga på puben. Fyffaen. Jesus. Kvar kjøper han fyren dressane sine? Ventar han på syndfloda? Seinare skulle det vise seg at desse buksene var eit slags varemerke for Arvid Lunde. Skikkelig skarp gabardin, bra stoff, ikkje spesielt dyre dressar, men altså lagt opp nærmare himmelen enn kva naturlig er. Mellom dei høge fjella, i røyken frå fabrikkpipene, kom han spradande som ein direktør eller ein rotarymedlem."

Slik introduserer Frode Grytten Arvid Lunde, hovedpersonen i "Kom søndag", den første delen av Saganatt. Utdraget viser det fine grepet med på se Arvid gjennom øynene til en gjeng originaler som holder til på puben Smeltaren. Arvid Lujnde ankommer Odda i bokas åpning for å begynne som lærer, men har en oppdrift som gjør han til et bilde på åttitallet, der han blir rik på aksjer, blir en typisk japp og går på trynet når nedgangstidene kommer på slutten av tiåret. Legg merket til at kollektivet på Smeltaren ser på ham som som en direktør eller rotarymedlem på grunna av dressjakka. Selv vil han bli en del av arbeiderbevegelsen og kaster seg inn i kampen for industriarbeidsplasser i Tyssedal. Gryttens skildring av Oddas borgerskap, arbeidere og de som ikke er noen av delene, er en fryd å lese. Dette er Bikubesong-materiale satt i en større sammenheng. Arvid Lunde har visjoner og tro på Odda, han prøver blant annet å overbevise en elskovssyk resepsjonist om Oddas storhet den første kvelden i byen:

"Ein av landets viktigaste byar? spurte Blondie. Ja, sa Arvid Lunde, vi må aldri glømme at stader som Odda moderniserte Norge. Spør du meg, sa Blondie, er det eit godt hòl. Men om du vilforstå Norge, må du forstå Odda, protesterte Arvid Lunde. Om du forstår Odda, sa Blondie, er det noko jævlig alvorlig i vegen med hovudet ditt."

Men Grytten klarte ikke å stoppe da fortelling nådde slutten av 80-tallet. Han forteller om 90-tallet gjennom øynene til Arvids far, den fallerte møbelhandleren, som drar til Sverige for å kidnappe mannen som som for ham symboliserer både hans eget og samfunnets fall: Ingvar Kamprad, IKEAs grunnlegger. I den tredje historien møter vi Arvids sønn, som på totusentallet havner i en knipe. Men heldigvis kjører udøde og usynlige sosialdemokrater rundt i like usynligge Toyota Corollaer og "korrigerer" levende sosialdemokraters feiltrinn.

Med stor humor skildrer Frode Grytten menneskene i vårt lille land. Om det er en harselas eller ikke, betyr lite. Men humoren skinner gjennom i mange nivåer, selv om alvoret aldri er langt unna. Så original er vinklinga at du umiddelbart forstår at du har fått en ny flik av forståelse av det landet du lever i og mentaliteten som har satt sitt preg på deg, enten du kommer fra by eller land. Saganatt har allerede fått en knippe glitrende anmeldelser, og Vidar Kvalshaug formulerer seg så fint at jeg er nødt til å sitere: "Forteljergleda lyser, språket slår gnister og romanen er langt meir enn den lågmælte humminga av nostalgi som gnurar mot utvikling og framtidstru og eit soundtrack som gjev ekko mellom høge fjell." Dagbladets Trygve Riiser Gundersen syntes derimot at det var tredje del i boka som var den beste,

Saganatt er for meg en instant klassiker. En slik bok som vil bli trukket fram i framtida når noen vil illustrere hva som foregikk i det sosialdemokratiske norge i vår tid. Det er den type bøker som tidligere skapte dikterhøvdinger, så jeg foreslår at vi gjør plass til Grytten også.

Ja, den er god...det er mange tråder på den. Blant annet her .