Kjempeskuffet over denne boken! Den handler nesten bare om livet til forfatteren før og etter sykdommen og bare et par små kapitler om opplevelsen mens han var "død". Masse familiære historier, masse om hvem som satt når ved sykesengen da han var syk, hvordan de kom seg til sykehuset, kjedelig! På det lille som står om selve "nær døden-opplevelsen" er det hele diffust og mest synsing fra hans side om hvordan ting hang sammen dit han kom. Store deler av tiden "over there" er han en slags veldig enkel livsform som en senket ned i noe han beskriver som grumsete, farget gelè, der han føler det er ekkelt og klaustrofobisk. Det lille vi hører om fra steder som han omtaler som fine og kjærlighetsfylte er kortfattet og diffust. Han sier ting som "jeg lærte på en helt annen måte der, alt jeg lærte kom rett inn i meg, ikke gjennom ord", men ikke et ord om hva han faktisk lærte der. Jeg hadde gledet meg veldig til denne boken og den var en stor nedtur. Jeg satt igjen med den rene dødsangsten etterpå, ligge i en grumsete myr som en encellet dyr? Huff!
