Bokelskere.no

En veldig fin bok i god og velkjent Follett stil. Etter å ha lest pillars of the earth og oppfølgeren world without end ble jeg betatt av folletts fortellingsevne. Han greier det jeg absolutt verdsetter i historiske romaner: at man får med seg historiske fakta på en underholdende måte. Jeg var imidlertid skeptisk om dette kommer til å funke med en bok rundt 1. Verdenskrig. Jeg er IKKE særlig interessert i politiske bøker og visste temmelig lite om temaet. Jeg har nesten forventet å bli kjedet uten ende.
MEN JEG TOK FEIL. Kjempenes fall ble til medrivende, underholdende og informativ lesning. Som vanlig greide Follett at jeg knyttet meg til karakterene og kunne holde styr på deres historier. Historien blir fortalt utifra forskjellige lands synsvinkler, noe jeg virkelig setter pris på. I mine øyne er kjempenes fall en bok å anbefale. Jeg er spent på andre bok i trilogien som skal publiseres høsten 2012 :)

Tenk deg en del "Shantaram" og to deler "Señor Peregrino, fjern noen overraskelsesmomenter og legg til et element av moderne, amerikansk middelklasse. Da har du en idé om "Indias datter." Aisha vokser opp som adoptivdatter av to leger som ikke kan få egne barn. I likhet med henne, er adoptivfaren indisk, og ble værende i USA etter medisinstudiene, der han møtte sin kone. De snakker lite med Aisha om opphavet hennes, og når hun får tildelt et stipend for å reise til Mumbai som journalist og skrive en reportasjeserie derfra, blir hun både bedre kjent med sin adoptivfars familie, og hun får en unik sjanse til å lete etter sin biologiske familie. Kapitlene er fortalt i ulike synsvinkler, henholdsvis fra Aisha, hver av adoptivforeldrene og hver av de biologiske foreldrene hennes. Et nydelig grep som skaper nærhet til alle de involverte, og sympati med deres ulike forhold til Aisha, som er det eneste alle har felles. Samtidig er millionbyen Mumbai skildret i et blomstrende språk, så leseren nesten kan lukte, se og smake den. På noen punkter bikker historien over i det klisjéaktige, nesten patetiske, men forfatteren balanserer hårfint på riktig side av streken. Avslutningen virker skuffende med en gang boken er lagt bort, men til syvende og sist kunne det ha blitt utrolig sentimentalt hvis det hadde gått som leseren forventer.