Tja. Goethe var sikkert litt av en kar, og det er vakkert og har lyder og rytme og alt mulig, men hindret det folk i å bli nazister, Nina? Hva? Og er det teater? Det spør jeg meg selv om. Er det, når alt kommer til alt, teater?
DET ER HÅPLØST OG VI GIR OSS IKKE
Anyway, I keep picturing all these little kids playing some game in this big field of rye and all. Thousands of little kids, and nobody's around - nobody big, I mean - except me. And I'm standing on the edge of some crazy cliff. What I have to do, I have to catch everybody if they start to go over the cliff - I mean if they're running and they don't look where they're going I have to come out from somewhere and catch them. That's all I do all day. I'd just be the catcher in the rye and all. I know it's crazy, but that's the only thing I'd really like to be.
Og midt på natten våknet jeg. Lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg.
What really knocks me out is a book that, when you're all done reading it, you wish the author that wrote it was a terrific friend of yours and you could call him up on the phone whenever you felt like it.
furukonglesang
...en sang for den andre rasen
av ting, de vennlige små, gjerne forbisette
mennesker og ting, baktalte
unevnte, et lite slag i luften for sykkelreparatørene
melkedamene enkeltsokkene
småskruene, de mislykkede
samleier og alle landets furukongler strødd rundt i gresset, ja .....
Ok, bare å komme seg på jobb, skjønner jeg ;)