Catherine Goggin er 16 år og gravid. Hun nekter å oppgi hvem som er faren til barnet. Presten i Goleen, West Cork, støter henne ut av kirken og landsbyen for fullsatt sal. Sparepengene tar henne til Dublin, hvor hun blir kjent med to unge menn, som hun får husly hos. Barnet hun føder, adopterer hun bort.
Cyril Avery er Catherines sønn. Han vokser opp hos det eksentriske ekteparet Maude og Charles Avery. Fra tidlig alder, gjør de det klart for ham at han er adoptert, og derfor ingen ekte Avery. Det er et ensomt liv, men han mangler ingenting, bortsett fra kjærlighet.
Som syvåring møter han Julian Woodbead, og det blir et vendepunkt for Cyril. Han fascineres av den fremmelige og frittalende gutten, og da de møtes igjen syv år senere, er lykken fullkommen for Cyril.
Endelig tør han å frigjøre seg fra et trangsynt og katolsk Irland, og søker lykken i Amsterdam og New York.
Denne boka har alt! Alvor og humor går hånd i hånd, og det hele er drivende godt fortalt. Man blir både fortvilet, sint og glad av å lese den. Anbefales på det sterkeste!
Forfatteren skriver om seg selv og sin mor i denne boken. Moren var psykisk syk, og sønnen har til slutt stengt moren ute av sin verden. På dødsleiet er han til stede og får dagboken til moren - eller nattboken som hun kaller den. Boken skrev hun i da sønnen var barn, og hun var på sitt mest sårbare. Først flere år etter morens død, begynner sønnen å lese boken. Det skal vise seg å være en øyeåpner.
Hadde forhåpninger til denne, men den ble altfor ullen og rar for min del, dessverre. Vet at andre hyller boken, så ikke la mitt "sure" terningkast hindre deg i å lese :-)