Bokelskere.no

I disse mammut-dager er det vel mange bokelskere som er i handle modus. Siden jeg har fri idag,tok også jeg meg en tur, synes egentlig ikke tilbudene er all verden , men må jo innom å se. Dro til Brotorvet på Stathelle og hos notabene var det salg! Masse innbundet bøker til 49,-pur lykke for en bokelskere! Jeg fikk med meg Gillian Flynn "mørke rom", englebyen av Erika Fatland, "tre sterke kvinner" av Marie Ndiaye og "kalendermordene" av r.j.ellory....nå er det kosestund med boka og kaffekoppen! Ønsker alle bokelskere en strålende dag:-)

Jeg har lest mye av Ketil Bjørnstad og har hatt stor glede av hans forfatterskap. Jeg ser alltid fram til nye boklanseringer fra denne forfatteren. "Verdens ende" er en annerledes bok av forfatteren selv om språket og hans til tider "svulstige" formuleringer er gjenkjennende. Men det kler bøkene hans og jeg liker språkdrakten.
I denne boken er det sorgen over barnet Emma, som blir drept i en flyulykke, det handler om, forholdet mellom Emmas fraskilte foreldre og hvordan de sammen og hver for seg takler sorgen. Men mest av alt handler boken om "skyld og hat" og hvordan "ta dem" som har gjort livet surt for datteren mens hun levde, og ikke minst ramme på hardest mulig måte den de mener er skyld i ulykken, nemlig den kvinnelige piloten. Det som slår meg i begynnelsen av boken er at jeg som leser ikke helt klarer å ta del i sorgen, jeg er aldri i nærheten av "klump i halsen". Hele sorgprossessen skisseres med en distanse som er veldig merkbar. Jeg undrer meg over at jeg ikke "føler" sterkere enn jeg gjør. Men allikevel engasjerer boken hele veien. Og kanskje har dette vært et bevisst valg fra forfatterens side. Handlingen bygger seg gradvis opp og det ender i et cresendo da faren tar et oppgjør i Emmas klasse under et minnesamvær. Det er som en befrielse, og med ett er jeg revet med og nesten applauderer faren som ikke helt forstår hva han gjør. Fra nå av får boken en ny dimensjon og det blir stilt viktige spørsmål: Var Emma bare god og de andre bare onde? Finnes det nyanser her? Jeg likte siste halvdelen av boken best, som leser ble jeg tvunget til å være med å vurdere situasjonen, vurdere foreldrenes reksjonsmønstre, prøve å sette meg inn i de andre involvertes situasjon, finnes det noe rettferdighet? Boken berører viktige elementer i livet, den setter det gode opp mot det onde, først nådeløst, etterhvert trer rettferdigheten fram. Jeg lærte også mye om menneskesinnet, hvordan "de onde" ikke ser/forstår hvilken traume de kan påføre andre. Til og med Emma på 9 år så dette i forhold til den slemme skolevenninnen Jade og sa: Jeg tror ikke hun er slem, bare syk". Alt i alt er dette en velskrevet og god roman. Hvorfor jeg gir den terningkast 4 er fordi jeg synes forfatteren yter Emmas mor, Hanne for liten empati og rettferdighet. Er det så stor forskjell på moren Hanne og faren Aslak når det kommer til stykket? Jeg tror det spørsmålet kan få stå åpent med tanke på nye lesere. Sammenlignet med andre romaner av KB som jeg har gitt høyere terningkast, når ikke denne helt opp, men jeg gleder meg til diskusjoner om boken. Jeg anbefaler den, absolutt. En viktig bok.

Halvlest bok! Denne ble for ordrik og dvelende og så synsvinkelen som aldri skiftet. I rettferdighetens navn - jeg leste bare halve boka. Kanskje hadde den blitt bedre etter hvert. Jeg synes også det var for mange klisjeer. Personene var det ene eller det andre, og så denne påtrengende jeg-stemmen som aldri slapp til andre.
Regner med at en så røynd forfatter som Bjørnstad vet hva han gjør. Kanskje gjør jeg boka urett. Men uansett så ble jeg aldri grepet .

Detter er virkelig en kultbok. Leste den lettere sjokkert, men den var så underholdende at jeg ikke klarte å legge den fra meg.

Kort fortalt så begynner psykiateren Luke (som kjeder seg og livet syntes trist og uten spenning) å kaste terning når han skal ta avgjørelser. F.eks. blir det oddetall så blir svaret ja og blir det partall så blir svar nei. Dette spillet utvikler han så til de grader at han blindt tror på terningens svar.

Dette forteller hvor sykt et sinn kan bli. En bok jeg aldri glemmer.