Bokelskere.no

Jeg er litt usikker på hva jeg mener om denne boken. Greske myter er fascinerende og boken er skrevet med en intensjon om å presentere de på en måte som passer for «dagens unge». Dagens unge kunne nok helt fint ha fortsatt å lese Maj Zamzelius fantastiske serie fra 1980-tallet, «Helter og monstre på himmelhvelvingen», men Gyldendal forlag har, på tross av å ha mottatt en rekke henvendelser opp igjennom, ikke vært villig til å trykke opp disse på nytt (Norge er et lite land og språkområde ...). Heldigvis er hørespillserien som bøkene er basert på tilgjengelig i radioappen til nrk.no, så hvis det ikke er viktig å lese selv, er det bare å spille de av der. Rick Riordan har også ganske nylig presentert gresk mytologi for unge (Percy Jacksons greske guder, på norsk i 2019) og i motsetning til Helter og monstre-bøkene, er denne tilgjengelig i butikkene. Riordans bøker (han har skrevet om andre guder også) har fått kritikk for å være for mye tilpasset dagens unge og for muntlige med anmassende språk og at det «bare blir underholdning». At myter som opprinnelig bare ble overlevert muntlig kan bli for muntlig framstilt er kanskje en litt snodig kritikk og at det bare er underholdning som du ikke lærer noe av, er jeg ikke enig i. Heller ikke at det er et problem at de færreste unge som leser dem blir inspirert til å oppsøke originallitteraturen, for det må da ærlig talt gjelde absolutt alle slike bøker. Men vil du ha noe roligere, er Hobbelstads bok et alternativ. Språket godt og boken egner seg fint for høytlesning. Selv om boka er ganske tykk, 368 sider, er ikke alle de kjente mytene med, for hver fortelling er utbrodert ganske mye, men utvalget er greit nok. Det du må avgjøre, er om det er fint med alle de velmente rådene som presenteres eller om dette føles påklistret. Her får nemlig Orfeus, som «ikke er så flink til å snakke» tips om hvordan han skal gå bort til søte Evrydike og «spørre om hva hun selv har opplevd,» slik at «kanskje hun etter hvert spør deg om det samme». Thesevs får høre at «kongen bør være klar over hvilken makt han har, slik at han husker at folk ikke alltid smiler til ham og adlyder ham fordi de vil, men fordi de er redde». Og Herakles snakker ikke bare litt om følelser rundt leirbålet ... Det er «tell» heller enn «show». Og på en måte blir denne boka mer en oppskrift på moderne livsmestring enn at den tar leseren inn i en mytisk tid. Det er jo fint og nyttig, men har en liten bismak, kanskje.

Boka er illustrert av Stella East. Illustrasjonene liker jeg virkelig ikke i det hele tatt, de er altfor glatte og karakterløse. Det er bare å sammenligne forsidebildet av Medusa med forsidebildet på f.eks. Michael Gibsons «Gresk mytologi» fra 1978 illustrert av Giovanni Casseli. Medusa var etter sigende vakker engang, men som Medusa er hun så skremmende at alle som ser henne blir til stein. Casselis illustrasjon lar deg tro på det, Stella Easts illustrasjon ser ut som en Barbiedukke.

Så, skal du kjøpe denne boka til noen unge du vil introdusere de greske mytene for? Jeg ville veldig gjerne ha sagt JA!, men det blir nok dessverre tja og selv kommer jeg ikke til å gjøre det, det blir nok å henvise til nrk-appen i stedet.

# Hobbelstad De greske mytene Anmeldelse

I 2004 sendte NRK P3 humorprogrammet Tazte priv med Harald Eia og Bård Tufte Johansen. En av figurene der var reise-ekspert Jens A. Skomfjell, som hadde kompliserte svar på selv de enkleste spørsmål. ("Skal du til Amsterdam? Ta bulkferjen som går fra Flekkefjord til Rotterdam. Det tar ca. to uker.")

Vi skulle alle ønsket at vi tok mer tog. "Togeventyret" forklarer hvorfor vi ikke gjør det. De fleste av oss har et større eller mindre miljøengasjement, men det pulveriseres raskt i møtet med flybransjens strømlinjeformede bookingsystem. Det forteller meg på 14 sekunder hvordan jeg kommer meg fra Sola til La Paz om to og en halv måned med fly. Å kjøpe togbilletter ut av Norge høres ut som en jobb for tog-frelste og nettsøknerder.

Hvis togene skal ta markedsandeler fra flybransjen, må engasjementet komme nedenfra, virker det som. Det virker ikke som togbransjen selv rekker ut noen hånd til folk som bare har lyst å lettest komme seg fra A til B. I eventyrene skal helten går gjennom en rekke prøvelser. I Togeventyret er det vanskelig å få øye på den strukturen. Belønningen er togreisen i seg selv.

Denne boka forteller jernbanens historie i Norge og verden, den er en samling av forfatterens egne togminner og inneholder en hel del intervjuer. Den handler om klima og har flere reisetips. Den kunne godt vært 100 sider kortere, men gjør i det minste at jeg holder ut litt lenger neste gang jeg vurderer tog som reisemiddel.

Hørt Merete Morkens Skriveboka ofte ja, så det ligger sikkert noe i det. Har sett så mange sånne bøker, men selvsagt, nå som noen spør kan jeg knapt huske noe som helst om dem.

Men, jeg vet iallfall at det var en hel hylle med svært interessante bøker om temaet, store, små og de helt enorme, i bokbutikken inne på Litteraturhuset i Oslo sist gang jeg var der. Absolutt verdt en titt om du kommer forbi.

Her går fritiden til så mye at det stundom ikke blir tid til en sølle bok. Et svart flygel sitter i hjørnet og flekker tenner, og det må temmes med nemme fingre. Chopin, Schubert, Beethoven, alle radbrekkes de i tur og orden. Ute venter en hage på å bli luket og gjødslet og snippet og klippet og plantet og vannet. Mat og vin blir det også, en spiser aldri bedre enn fra sitt eget kjøkken. Og så skal huset holdes pent og rent og fritt for kattehår som pus deler ut med rundelig hånd hvor hun enn beveger seg. Så er det selskap, teater, opera, konserter, feriereiser. Jeg skjønner bare ikke hvordan jeg har tid til å gå på jobben. Men der har jeg iallfall tid til å lese bøker!

Ikke akkurat bøker, men det er noen gode råd HER

Og Elmore Leonards "10 rules of writing" er en kort og interessant bok.

Lawrence Block har tre bøker om skriving; "Spider, Spin Me a Web: A Handbook for Fiction Writers", "Telling Lies for Fun and Profit: A Manual for Fiction Writers" og "Write for Your Life"

Så har vi hele kurs, da:) Personlig har jeg landet på Holly Lisle's skrive- og redigeringskurs. Kursene er etter min mening "greie nok", og det er ikke tvil om at man (eller iallefall JEG) lærer noe jeg ikke kunne før.

På den annen side, Holly Lisle ER amerikaner, og websidene hennes bærer preg av dette. Mye egenreklame. Skrivestilen kan for enkelte oppfattes som "formelaktig". Jeg har tatt dette til meg og tenker "jeg bruker det som høres fornuftig ut og ser på resten som ren informasjon"

Skrivekurs

How to think sideways, som kurset heter, tar for seg hele prosessen med å skrive en bok. Og det er absolutt ikke så lett som jeg trodde;)

En interessant ting å legge merke til her er at kurset oppdateres hele tiden. Jeg tok kurset for et drøyt år siden, men fikk nye eposter for noen måneder siden med beskjed om at de nå begynte med videointervjuer som tar for seg nye (og gamle) medlemmers skriveproblemer, og ville gå gjennom hvordan Holly Lisle selv jobber med den seneste boken sin. Jeg synes iallefall sånt er interessant.

Når boken er skrevet (første utkast) er det på tide å revidere den. Her er det pt to kurs, et kort (les "billig") og et lenger.

Kortversjonen av revisjonskurset:

Fullversjonen av revisjonskurset:

På innmeldingssiden her er det mye selvskryt, men jeg synes faktisk kurset er verdt å få med seg.

Og bare sånn at jeg ikke lurer noen her:

Har jeg skrevet en bok? Nei, men jeg jobber med saken.

Var skrivekurset verdt pengene? Jeg synes det. Teknikkene som ble brukt fungerer, og selv når jeg leser bøker av andre forfattere og innen flere forskjellige genrer, så ser jeg at jeg bruker teknikker JEG lærte på kurset til å analysere hvordan FORFATTEREN kan ha jobbet.

Var revisjonskurset verdt pengene? Jeg synes det også, selv om jeg ikke er helt ferdig med kurset ennå. Igjen, mye av det som blir sagt er "selvfølgeligheter". Men siden jeg (selvfølgelig) ikke er en forfatter, så er det en del selvfølgeligheter jeg ikke nødvendigvis hadde fått med meg umiddelbart. Og det er ting der jeg ikke hadde tenkt på i det hele tatt.

En kan jo velge å ikke endre det, men det gjør jo bøkene sakte ubrukelige for dagens barn. Eller man kan endre det og fortsette å bruke bøkene som om ingenting har hendt. Men jeg leser ikke Pippi og negerkongen høyt for svarte barn uten å endre det, altså. Det funker ikke.