Bokelskere.no

Hvordan kan en fredelig gruppe gå fra å stå for likestilling for fargede og sosial rettferdighet i USA til å begå massemord/masseselvmord i en jungel i Guyana? Det og mange andre spørsmål prøver Tim Reitmann å belyse i denne boken. Han har uten tvil gått grundig til verks og har informasjon helt tilbake til barndommen til Jim Jones, der man allerede ser tegn til en oppmerksomhetssyk og forstyrret liten gutt. 
Boken er detaljert og har like mye fokus på tiden før den tragiske hendelsen, det synes jeg er positivt. 

Jim Jones startet Peoples Tempel med bare noen få tilhengere i 1955, antallet økte fort og på grunn av lederens karismatiske væremåte og deres samfunnsprofil fikk de mye støtte i begynnelsen. Det tok allikevel ikke lang tid før mange følte at det var noe som ikke stemte med den karismatiske, men eksentriske lederen. Gudstjenester forandret seg fra prekener om likestilling og menneskeverd til å bli en demonstrasjon av Jones sterke healingkrefter, til slutt ble det så sært at han kun sto igjen med de mest dedikerte tilhengerne. Jones spiller på frykt og paranoia ved å spå atomkrig og forfølgelse av sekten. For det er ingen tvil om at det som startet som en menighet fort blir det som kan kalles tekstbokeksempelet på en sekt. Alt begynte i USA, men da Jones følte at trykket ble for stort fra journalister, avhoppere og andre folk utenfra flyttet han store deler av gruppen til Guyana, der alt ble intensivert. Der var de isolert og hadde liten mulighet til å flykte, de ble manipulert av frykt, søvnmangel, tortur og dop.

Familie, journalister og til slutt en kongressmann får sterkere og sterkere mistanke om at tilhengerne blir behandlet dårlig, ikke har frihet til å dra og at de er i fare.
Etter mye om og men drar kongressmann Leo Ryan for å undersøke, sammen med journalister, familie og tidligere tilhengere som ønsker å få med seg familie og barn tilbake til USA. De er der i to dager og flere tilhengere gir uttrykk for at de ønsker å dra, men de trenger hjelp. Det at 16 tilhengere drar setter igang ett angrep på kongressmann Ryan og hans følge, de blir beskutt og mange dør. I selve campen igangsetter Jones det som kalles "White Night", der rundt 900 personer drikker gift blandet i en fruktdrikk, blant de 276 barn som ble tvunget til å svelge den. Noen få prøvde å flykte, flere av disse ble skutt før de kom seg unna.

Forfatteren fulgte med på Peoples Temples som journalist i flere år og var på besøk sammen med kongressmannen, familie av tilhengerne og tidligere tilhengere i døgnene før den tragiske hendelsen tok sted. Han skulle vært med det første flyet da de ble beskutt og han ble skadet i angrepet. Informasjonen har han fått fra samtaler med tidligere tilhengere, overlevende, kassetter med opptak og journaler og dokumenter funnet i campen.

Her får du en grundig og gjennomarbeidet bok som setter fokus på sekten, menneskene, lederen, personene rundt og metodene som ble brukt for å kontrollere det hele. Den er skrevet med respekt for menneskene som er innblandet og uten sensasjons journalistikk. En utrolig bra bok om Jim Jones og hans Peoples Temple.

Boken gir iallfall en glimrende oversikt over verdenskjente forfalskninger som "Zions vises protokoller", og - ikke minst - over deres enorme innvirkning på internasjonal politikk og millioner av menneskeliv, når folk dessverre har festet lit til dem. Min mormor mente at skriftet gav et korrekt inntrykk av jødenes renkespill for å overta verdensherredømmet. Det var tåpelig av henne, siden skriftet for lengst var avslørt som en forfalskning. Men altså: Hun trodde på en ondsinnet fiksjon, og lot seg styre av dette i sine politiske valg, noe som gikk ut over hele familien. Og "Zions vises protokoller" presenteres fremdeles som fakta, blant annet av Hamas, som støttes av Norge. Dette burde UD tatt på alvor - men de velger å overse det.

Det er et STORT minus ved boken at den ikke inneholder noe register. Samme sak og personer går igjen i flere artikler, og da er det tungvint å måtte sitte og lete seg frem til dem.

Men ellers burde den vært pensum på ungdomsskolen. Den er en glimrende demonstrasjon av nødvendigheten av å tenke kritisk.