Bokelskere.no

En veldig god krim. Handlingen tar tak i deg, og slipper ikke taket før boka er ferdig. Jeg leste boka med stor entusiasme, klarte nesten ikke å legge den fra meg. Boka tegner et hjerteskjærende portrett av begrepet familie, den toucher innom diskusjonen om arvelighet ift atferd (finnes et såkalt "drapsgen"?) og ikke minst inneholder den en interessant beskrivelse av rettssystemet, dets fordeler og ulemper. Boka passer derfor for både ungdom og voksne. Voksne kan ta foreldrebrillene på, og ungdom kan lese den rett og slett sdom en god krim eller som en studie i amerikansk rettspraksis. For elever på vgs kan den passe spesielt for interesserte med samfunnsfagene

14 år gamle Ben Rifken blir funnet brutalt myrdet i en park i Newton, Massaschusetts. Visestatsadvokat Andy Barber er overbevist om at en lokal barnemishandler er den skyldige – men etterhvert kommer det frem urovekkende opplysninger og avsløringer som gjør at Andys egen sønn, Jacob blir den hovedmistenkte.
Vi følger familien Barber gjennom deres største drama, deres livs mareritt, hvor deres 14 år gamle sønn står tiltalt for drap. Jacob sier han er uskyldig – og Andy tror ham – han må jo stole på sin egen sønn? Men hvor godt kjenner man egentlig sitt eget barn, og hvor langt er man villig til å gå for å redde det?

For en bok! Vi har ikke kommet lenger enn til mars, og jeg er ganske sikker på at jeg har lest årets beste bok! Jeg var rett og slett ikke i stand til å legge den fra meg!

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive for å få fram hvordan jeg hadde det mens jeg leste boken. Den spilte på hele mitt følelsesregister og fikk virkelig i gang tankevirksomheten. Jeg endret stadig mening om alle personene som var involvert – hadde sympati for dem, for så å bli irritert, sint, lei meg osv. Den var så intensiv hele veien, og den peker på noe veldig sårt hos oss foreldre – hvor godt kjenner vi egentlig våre barn? Den gjorde vondt, og den viste ekte familiekjærlighet. Jeg håpet at det var slik, og så håpet jeg at det var på en annen måte. Og slutten slo ned som en fullstendig overraskelse, og etterlot meg i tårer.

En bok som river så i sjela, som vekker så mange forskjellige føleleser og som er så intensiv gjør noe med meg som leser. Det er langt mellom denne typen bøker, og desto mer herlig når de dukker opp.

Jeg var rett og slett lei meg da den var slutt, fordi den hadde blitt en del av meg og jeg ville ikke forlate denne boblen som jeg hadde vært i mens jeg leste.
Rett og slett en av de beste bøkene jeg har lest noensinne!

Jeg synes dette var en veldig god og velskrevet krim, kan virkelig anbefales! Spesielt likte jeg det at vi får høre ulike personers syn på hva som skjedde "den kvelden". Dette ved at de ulike kapitlene er skrevet med ulike fortellerstemmer; noe som dermed gir boka variasjon og mer spenning. Vi får høre litt og litt, uten å røpe hva som skjedde. Ofte kan jeg være fornøyd med en krim helt til slutten, og så faller den mange hakk pga av alt for rask oppsummering eller tvilsomme løsninger. Denne faller heldigvis ikke så gjennom som mange andre, selv om den ikke går når helt opp til en sekser. Når jeg gir en krim terningkast 5 er det uansett en særdeles god bok i mine øyne.

Intens og herlig! Fantastisk spenning! Etter å ha lest den andre boka av Hurwitz, Du er neste, hadde jeg veldig store forventninger til denne boka. Og forventningene ble innfridd til fulle! En bok full av spenning, intensitet, herlige hovedpersoner, plutselige vendinger i handlingen, overraskelser.... Virkelig en spenningsbok som kryper under huden på deg, som gir deg (ihvertfall meg) hjertebank (også etter at den er utlest), som gir deg en annerledes og ny spenningshistorie. Herlig, herlig!

Anbefales på det sterkeste til lesere med sterkt hjerte, spenningssøkere, lesere som vil ha noe annet enn standardspenning. Håper virkelig Hurwitz kommer med flere bøker, da de to jeg har lest nå virkelig ga mersmak!

Jeg leste Gömda og ble utrolig grepet. Jeg trodde kanskje jeg visste hva forfølgelse var, men nei, det stemte ikke. Her får man virkelig et sterkt inntrykk av mishandel, forfølgelse og uforståelig og ekstremt hat.

Det mest imponerende med denne boken er at Maria Eriksson våget å stå fram med sin historie. Jeg tror og håper at denne boken kan ha hjulpet mange i lignende situasjoner.

Liker veldig godt Liza M. sine bøker. De er spennende og fanger leseren. Reelle personer og bra skildringer. Det er lett å leve seg inn i bøkene til Marklund. Forfatteren skriver mye om politikk og miljø, noe som også er med å løfte opp bøkene hennes. Det gjør dem mer interessante å lese. Liza har også uttrykket hvordan hun synes synet på kvinner er i samfunnet i alle av hennes bøker. Vil ikke si meg enig eller uenig, men til tider kan det være litt kjedelig at det får mye fokus.

Boka "Hendelser ved vann" er ansett som en av 1990-tallets ti beste bøker, og Kerstin Ekman mottok bl.a. Nordisk råds litteraturpris for den. Boka inngår dessuten blant de hundre bøkene som er valgt ut til Boklubbens "Århundrets bibliotek". Ekman har skrevet mer enn 25 bøker i løpet av sitt forfatterskap, og regnes som en av Sveriges mest sentrale forfattere.

I bokas første del befinner vi oss i en liten bygd i Nord-Sverige på begynnelsen av 1970-tallet. Til Svartvattnet ankommer Annie sammen med sin datter Mia for å arbeide som lærer i et kollektiv. Skepsisen som møter dem fra bygdas innvånere er til å ta og føle på.

Så skjer det et groteskt dobbeltmord. Et ungt par blir funnet drept ved et vann, og de første øyenvitnene på stedet er nettopp Annie og Mia. Hva har Annie egentlig sett? Uhyggen senker seg over det fra før av dystre stedet etter dette, og drapene forblir uoppklarte de neste tyve årene. Det hele kommer til å prege Annie resten av hennes liv ...

Mia var sammen med henne da det skjedde. Annie hadde prøvd å holde det hemmelig for henne, og hun kunne neppe huske noe av det. Men hun hadde naturligvis hørt snakk om det etterpå, til lede og vemmelse. Når hun sa at hun hadde vokst opp ved Svartvattnet, ropte folk opp. Der!

I begynnelsen av syttiårene hadde Svartvattnet vært en døende bygd blant mange andre. Regnet falt i ansiktene rundt valborgsmessebålet. Luften luktet dieselolje. De fylte kaffebokser med oljedynket sakflis og tente på. Veiene glimtet av disse lyktene noen timer en eneste kveld i året. Ellers ingenting.

Og siden hadde denne bygda blitt et svart smykke. Synlig. Fylt av kraft. (side 11)

Den dystre stemningen i bygda er satt, og dette forsterkes av at en av mennene i bygda, Johan, slepes til en brønn og senkes ned i denne av Björne og Pekka. Man skjønner at denne bygda ikke lenger er et blivende sted. I alle fall ikke for Johan ... Mange har litt av hvert å skjule, men hemmelighetene forties. Her snakker man ikke tide og utide!

I del to av boka har det gått tyve år. Mia har blitt en voksen kvinne, og Annie har hele livet levd i skyggen av det uoppklarte dobbeltdrapet som hun aldri har ønsket å snakke om. Til slutt skal det bli et nytt drap som fører til at dobbeltdrapet tyve år tidligere omsider blir oppklart.

Denne boka krever virkelig sin leser! Jeg opplevde den som nokså tung å komme gjennom, rett og slett. Jeg kjenner meg derfor ikke helt igjen i beskrivelsen av page-turner-karakter som mange har gitt denne boka. Når det er sagt er jeg imponert både over språket og forfatterens evne til å tegne en uhyggestemning som får selv den lyseste sommerdag til å fortone seg som november-dyster. Uhyggen ligger der hele tiden, og vi skjønner at morderen kan være hvem som helst. I denne 425 siders dystre romanen, som et stykke på vei har en del likhetstrekk med krimgenren, tegner forfatteren et sterkt samfunnskritisk bilde av en bygdekultur som er preget av lukkethet og manglende involvering av nykommere. Flere har ting de ønsker å skjule, og dermed kastes mistanken på flere. På grunn av bokas litterære kvaliteter synes jeg den fortjener terningkast fem!

Helt til slutt har jeg lyst til å sitere fra Bokklubbens presentasjon av boka:

.... handlingen i Hendelser ved vann, en samfunnskritisk roman som tematiserer vold og død, og som kan leses på mange forskjellige måter og plan: Den kan leses som en spennende kriminalroman, en psykologisk roman om menneskets nattsider, et familiedrama om flere generasjoner, men også som en dannelsesroman eller en kjærlighetsroman.

Tora Hamilton er en ung fødselslege fra London som flytter sammen med sin ektemann, Duncan til Shetlandsøyene hvor han kommer fra, og får en fast jobbstilling der. En trist dag må hun begrave sin yndlingshest Jamie på jordet, men der får hun seg en skikkelig overraskelse. Hun kommer over en død og nedgravet kvinne. Hjertet hennes er skåret ut, og politiet kobles inn i saken. Hun mistenker at det er en sekt som står bak, og snart byr hverdagen hennes på et grøssende mareritt. I de nærmeste dagene må hun passe seg for hvem hun virkelig kan stole på.

De utvalgte har lenge stått ulest i hylla mi, men etter mange positive anmeldelser om den rundt omkring på nettet, og et spennende og lovende plot, fikk jeg meget lyst til å lese den. Jeg elsker jo som sagt uhyggelige thrillere og tenkte at dette måtte være noe for meg. Da jeg begynte på denne boka leste jeg også i to andre bøker som jeg etter hvert kuttet ut. Ikke for at de er kjedelige, men har en avtale med meg selv om å holde meg til kun en bok av gangen og bli mer effektiv i lesingen. Få litt mer fremgang i 100 books in a year reading challenge. Jeg har bestemt meg for å klare det og da nytter det ikke å lese i flere bøker på en gang. Det blir så rotete har jeg funnet ut. Så det spørs hvor lenge denne disiplinen varer, da… Men som sagt så gledet jeg meg veldig mye til å lese denne boka. Virkelig. Den er jo basert på Shetlands Folklore (er generelt veldig interessert i folklore rundt omkring i verden, er litt sær sådan….), og tenkte at dette måtte være en bok for meg. Det var det også. På bussen og her hjemme fløy sidene av sted og jeg var fullstendig oppslukt. Jeg likte hovedpersonen Tora veldig godt. Hun er småklumsete, men har skikkelig sterk vilje til å komme seg gjennom det meste og har en stor dose humor. Det var umulig å ikke bli glad i henne.

Men (det er alltid noe med, men, er det ikke?) det som jeg ikke falt helt for eller særlig godtok på en måte, var slutten. Den ble en smule overdrevet etter min smak og en typisk storslagen Hollywood-slutt. Så der mistet boka litt av glansen for meg. Det ble på en måte litt for mye vås. Litt for mye som skjedde på en gang til å tro helt på det, hvis du skjønner hva jeg mener.

Bortsett fra slutten, var De Utvalgte en veldig spennende opplevelse og det er lenge siden sist sidene fløy av gårde uten at jeg la noe særlig merke til det. Jeg måtte vite hva som skjedde med Tora og det som skjedde rundt det. Så selv om slutten ødela litt for meg på grunn av for mye overdrivelse, vil jeg gjerne anbefale denne boka. Den er godt skrevet og personene er høyst levende. Det ikke vanskelig å se dem for meg. Av og til føltes det ut som om jeg var der i selve handlingen. Det var lett å bli revet med enkelte ganger. Så selv om slutten var litt sånn ”hm … skal jeg virkelig tro på det?”, var De Utvalgte en god, og spennende leseopplevelse!

(svak femmer)