Bokelskere.no

#1 Man skal alltid respektere hverandres tacovaner.
I taco er ingenting feil. Noen liker skjell, andre liker lefser. Noen blander alt til en salat, mens andre bruker to tubs oppi hverandre. Alt tilbehør er tillatt, og jeg har selv akseptert både rosiner, druer, majones og Thousand Island-dressing på tacobordet i mitt eget hjem. Selv om du ikke kan fordra mais, er ikke din venns taco feil bare fordi den inneholder mais. Det er ikke lov å bli sur i taco. Taco er alt, og alle har forskjellige preferanser innen tacogrenen. Grensen går imidlertid ved ketchup.

Don't be afraid of being scared. To be afraid is a sign of common sense. Only complete idiots are not afraid of anything.

“Is it true that you shouted at Professor Umbridge?"
"Yes."
"You called her a liar?"
"Yes."
"You told her He Who Must Not Be Named is back?"
"Yes."
"Have a biscuit, Potter.”

“You may not like it minister, but you can't deny it: Dumbledore's got style.”

Scars can come in handy. I have one myself above my left knee which is a perfect map of the London Underground.

Welcome to a new year at Hogwarts! Before we begin our banquet, I would like to say a few words. And here they are: Nitwit! Blubber! Oddment! Tweak! Thank you!

There are some things you can't share without ending up liking each other, and knocking out a twelve-foot mountain troll is one of them.

It is the unknown we fear when we look upon death and darkness, nothing more.

I am not worried, Harry,” said Dumbledore, his voice a little stronger despite the freezing water. “I am with you.

A slightly stunned silence greeted the end of this speech, then Ron said, "One person can't feel all that at once, they'd explode." "Just because you've got the emotional range of a teaspoon doesn't mean we all have," said Hermione nastily, picking up her quill again.

"Oh, Professor, look! I think I've got an unaspected planet! Oooh, which one's that, Professor?"
"It is Uranus, my dear," said Professor Trelawney, peering down at the chart.
"Can I have a look at Uranus too, Lavender?" said Ron.

Jeg kan ennå huske den morgenen da far for første gang tok meg med til De glemte bøkers kirkegård. Det var en av de første i den lange rekken av sommerdager i 1945, og vi vandret gjennom gatene i Barcelona som var fanget under en askegrå himmel og en dampende sol som strømmet over Rambla de Sankta Monica i en girlander av flytende kobber.

Now if you two don't mind, I'm going to bed before either of you come up with another clever idea to get us killed - or worse, expelled. - Hermione Granger

Mr Moony presents his compliments to Professor Snape, and begs him to keep his abnormally large nose out of other people's business.

But you must love cats! In a perfect world, all the people would be like cats are, at two o'clock in the afternoon.

Karla

Skjebnen pleier å vente like rundt hjørnet. ---- Men noe den ikke gjør, det er å gå på hjemmebesøk. Man er nødt til å oppsøke den.

GUD! OPPRIKTIG TALT!

O Gud, hvor hen det nu er at Du bor,
det sies at Du skapte alt på jord,

alle ting er slik Du bød dem bli,
at intet, Herre, går Deg hus forbi;

Den minste spurv, den stryker ikke med,
foruten at Du har en plan med det.

Nå lurer vi på hva den planen er.
Du kunne frelst oss alle og enhver.

Vi kunne hatt en Himmel her på jord,
og så en til i Him'len der Du bor.

Det er jo ikke slik fatt, akkurat,
at Du serverer lykken på et fat.

Først lever vi. Så dør vi, altfor fort.
Jeg syns det er avsindig dårlig gjort.

Vi dør i krig, dysenteri og flom.
Det bryr visst ikke Du Deg noe om.

Du er jo liksom Gud, da, ikke sant.
Da får du ta Deg sammen litt iblant.

Hvis jeg skal tro på Deg, Gud, bør du se
å skjerpe deg adskillig. Kan du det?