Så lenge vi kaster skygge, er det liv.
Nåtiden er stedet der framtiden foregripes og fortiden blir omskrevet
Akkurat sånn var han, broren min. Han døde forresten samme dag, det er ikke usannsynlig at jeg fikk med meg hans siste ord, for jeg gikk uten å svare ham, det likte han nok ikke. Han ville selvsagt ha det siste ordet, og det fikk han jo, men han hadde nok ønsket å si mer. Når jeg husker tilbake på hvor opphisset han var, kan jeg ikke annet å tenke på at kineserne har et eget skrifttegn for det å dø av utmattelse under samleie.
Vi var jo tross alt brødre.
Det har jeg litt glede av, men jeg slipper dem aldri inn, folk som tror på det evige liv er ikke rasjonelle, en vet aldri hva de kan finne på.