Tekst som har fått en stjerne av Kristin Aamodt:
Viser 1 til 4 av 4:
Jeg fant noe av det samme som en annen leser: jeg elsket boken uten helt a forsta hvorfor. Stillferdig, men intenst pa samme tid.
ritaoline siterer Til Jacobs forsvar av William Landay (side 33)
21:33, 24. mars 2014 Ingen har det som favoritt.
Et godt ekteskap sleper en lang hale med gode minner etter seg. Et enkelt ord eller en gest, et tonefall kan fremkalle så mange erindringer. Laurie og jeg hadde flørtet på denne måten i over tretti år, helt siden den dagen vi traff på hverandre og begge ble litt stormforelsket. Det var selvsagt annerledes nå. Når man er femtien, er kjærlighet en langt mer lavmælt affære. Vi drev sammen gjennom dagene. Men vi husket begge hvordan det begynte, og selv nå, når jeg som middelaldrende tenker på den strålende, unge jenta, kjenner jeg fortsatt et stikk av forelskelse. Det er fortsatt der, det lyser opp som en signallampe.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Dette var en herlig liten sak. Epostromaner fungerer ikke alltid spesielt godt, men disse to karakterene traff blink. 13-åringen i familien likte den veldig godt, og selv om den er solgt inn som en ungdomsroman kommer den garantert også til å falle i smak hos eldre lesere. Nydelig, morsomt, sårt og ømt om ungdom, kommunikasjon og litt om kjærlighet.
Sist sett
