Bokelskere.no

Herlighet det er jo så lenge siden. Syns den var god den gang...

Fra min bokprat om denne boka: Dette er boka som uten tvil har gjort dypest inntrykk på meg i år. Boka forteller historien om Christopher Kihle Gjerstad som døde da han var åtte år. Han ble funnet på rommet sitt med papir i nese og svelg, og bruddskader i hodeskallen som man vanligvis finner etter motorsykkelulykker. Allikevel var det lenge, lenge en teori at 8-åringen hadde begått selvmord. Etter mange runder hos politi og rettsvesen ble stefaren fire år etter dømt for å ha mishandlet gutten til døde, og moren er fremdeles under etterforskning. Boka beskriver saken gjennom saksdokumenter, intervjuer med sakkyndige og forklaringer fra mennesker rundt Christoffer.

A-magasinet og andre medier har skrevet mye om denne saken, og intervjuet mange av de involverte. Man kan nesten si at Christoffer-saken har blitt en symbolsak for denne typen saker. For den er dessverre ikke enestående. VG hadde en artikkelserie tidligere i år som fokuserte på barn som offer for foreldres vold: (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/) * 33 barn har siden 2000 blitt drept og dødelig mishandlet av sine foreldre 67 barn har siden 2000 blitt mishandlet så grovt at foreldrene har havnet i fengsel Omtrent hver eneste uke blir et barn i Norge mishandlet så grovt at det må legges inn på sykehus Minst hver annen måned blir et barn under tre år drept eller mishandlet til døde i Norge, mener rettsmedisiner Torleiv Rognum Ingen har forsket på årsakene til barnedrap eller har komplett oversikt over hvor mange barn som er drept i Norge siden 1979

Denne boka er smertefull å lese, ja nesten for vond. Som leser vil man bare løpe inn i fortida og løfte Christoffer vekk fra det vonde han opplever. De fleste av oss klarer jo ikke en gang å forestille oss slike handlinger mot barn. Det er så vondt å innse at vi nesten blir blinde. Og kanskje er nettopp dette forfatterens poeng? Kanskje var det nettopp derfor ingen meldte sin bekymring? Derfor er denne boka viktig. Den minner oss på at vi må følge med på unger rundt oss. Og heller si fra en gang for mye enn å tenke at det sikkert er noen andre som gjør det!

Dette var en veldig sterk og grusom historie, nesten så man måtte distansere seg for å kunne lese om den grufulle mishandlingen hovedpersonen ble utsatt for.

Man ønsker kanskje ikke å tro at slik mishandling finnes i Norge, men det gjør det - og derfor er denne boken viktig å lese!