Tekst som har fått en stjerne av Esbjørn Røst:
Viser 1 til 5 av 5:
Jeg er blant dem som sjelden tar til orde i denne helgetråden. Men jeg leser i den ganske ofte, og takker for mange gode tips. Håper tråden består og takk for ditt initiativ, Kirsten.
Denne helgen har jeg lest Det er ikke meg jeg forestiller av Fernando Pessoa (har skrevet en omtale).
Når jeg kommer hjem, ligger Tunga mi protesterer mot døden, en antologi over palestinske dikt, og venter i "Post i butikk".
God helg!
Er ting som de ser ut som? ...
Kjenner man sine beste venner?
Mens alle andre tror at Sadie tok sitt eget liv, kjente Avery henne aller best og er sikker på at Sadie aldri ville ha gjort det. Hun er lei av Littleport og en viss rik familie. Hun vil vise dem sannheten. Men har hun rett, eller er hun bare besatt av sin døde venninne?
Lite spenning og stemning
Det er morsomt å lese om rike mennesker og deres såkalte drama, men ikke denne gang. Avery var bare sutrete og kjedelig hovedperson, og skrivestilen var temmelig flat. Det føltes ikke ut som en psykologisk thriller i det hele tatt.
Det fleste karakterene var tamme å lese om, og jeg ble ikke så godt kjent med selve stedet. Dette er min første bok av Megan Miranda, og det var som om hun ikke visste hvordan hun skulle skape atmosfære eller spenning. Et veldig skuffende førsteinntrykk.
En noe kortere bokanmeldelse enn til vanlig, men det er ikke mye mer å tilføye uten at det blir like gjentakende og kjedelig som boka ...
Fra min blogg: I Bokhylla
Alexander Jenseg siterer Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad (side 900)
18:08, 1. mars 2025 Ingen har det som favoritt.
Jeg mener, den amerikanske taktikken synes å være: Hvorfor snu seg og studere sin egen dritt når man kan rette blikket fremover og pisse på både det ene og det andre i stedet?
McHempett siterer Fjellene har meg nå av Stein P. Aasheim (side 185)
08:52, 27. februar 2025 Ingen har det som favoritt.
Det som det tar en time å skrive og to minutter å lese, tar det bare et mikrosekund å tenke.
Er det flere enn meg som sjelden leser på ukedager (eller på dager man er i jobb)? Jeg klarer så godt som aldri å sette meg ned med en bok på ettermiddagen etter jobb. For det første fordi jeg blir så fort trøtt når jeg slenger meg på sofaen med en bok, og for det andre fordi jeg liker å lese lengre bøker i ett jafs (f.eks. noen timer i helga eller hele på en kveld) for å komme i lesemodus og få inn hele leseopplevelsen på kort tid. Om jeg leser litt hver dag klarer jeg rett og slett ikke komme inn i den rette stemningen. Flere som har det sånn?
Sist sett
