Tekst som har fått en stjerne av Emil Varjord Söderström:

Viser 1 til 5 av 5:

En bok skrevet delvis som en dagbok over hans tjenestetid som ambulansesjåfør på østfronten. Her kom det frem ting jeg ikke viste fra før, blant annet mye om hvordan pasientene ble behandlet. Jeg måtte lese den to ganger så intressant fant jeg den. Mitt eksemplar er dessverre veldig dårlig, så er det noen som har et eksemplar som de vil selge er jeg intressert i å kjøpe det.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ellers var de sårede fra alle mulige nasjoner, også russere. Vi sanitets kjørere gjorde selvsagt aldri forskjell på våre sårede, uansett nasjonalitet og grad. Venn og fiende, menig og offiser ble alle behandlet nøyaktig likt. Derimot la jeg ved flere anledninger merke til at legene gjerne tok seg av de høyere offiserer først, uten at jeg hadde inntrykk av at dette skyldtes selve skadens art. Sett fra et rent militært synspunkt synspunkt var det kanskje riktig å foreta en slags sortering etter rangen, idet offiserene jo er mere uunnværlige enn de menige, men for oss sanitetssoldater var det først og fremst de hårdest sårede som lå oss på hjerte.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg benytter pausene som oppstår til å se til mine sårede. De har nå ligget i vognen ett døgn! Jeg undersøker hver enkelt før jeg gir dem resten av vannet på feltflasken og en skive knekkebrød til hver. Den ene av dem ligger og raller. Det er ham med de utskutte øynene. Han gnir seg stadig i øyenhulene og rett som det er, setter han i med et uhyggelig brøl som går gjennom marg og ben. Stakkars gutt, han er nok blitt vanvittig....... Jeg surrer ham fast med tauer for at han ikke skal skade de andre, og bestemmer meg for å ta ham med så langt som mulig. Men i det øyeblikk en "normal" såred må plass, må han ut av vognen og etterlates, - sier jeg til meg selv.
Stanken inne i vognen er fryktelig. De har gjort sitt fornødne der de ligger, som rimelig kan være. Sårene stinker også; bandasjene skulle vært skiftet for lenge siden, men nå levnes der ikke tid. Vi må straks videre. Vi har vært ett døgn underveis, og er bare halveis til Korsun! Hvordan skal dette gå ? Og hva med de sårede ?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den nye sårede er en ung soldat - nærmest bare guttungen - og han ser fryktelig ut. Begge øynene er skutt bort, sannsynligvis splinter etter bombenedslag, og blodet renner ned over ansiktet hans. Det er ikke gjort noe med ham ennå, og jeg legger i all hast på nød forbinding. Han er ved bevissthet, men uklar. Stakkaren kan ikke snakke ordentlig, men grynter som en gris. Han kan heller ikke ta til seg næring, og jeg får mye bry med ham i det nærmeste døgnet.....

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det går endel spøkelser gjennom Europa for tida!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

KrishErikfornixJon RyeMarkus SHarald KElin FjellheimDiddiAnjaElinBeLine DahleEivind  VaksvikVidar KruminsKnutMMarit AamdalDolly DuckÅsmund ÅdnøytuhamreIngunn SBjørn SturødLeseaaseJulie StensethTone SundlandToneAud- HelenIdalillianerGunn DuaassveinIngrid Urdal StøleKjell MagneCarine OlsrødWencheLama Diehl-DahlAstrid MarteStein R. OlsenVannflaskeellinoronilleKari-AnneKikkan Haugen