Dette er en sterk roman om voldtekt. På den ene siden har man rikmannsgutten, på den andre siden jenta fra et fattigere strøk. Broren hennes bestemmer seg for å prøve å forføre søsteren til gutten som skal ha voldtatt søsteren hennes. Romanen til Downham er gripende, med sterke karaterer. Men den klarer ikke å nå helt opp, selv om den gir et sterkt bilde fra begge familiene.Man forstår hvor grusomt det må være,også for guttens familie-en side som kanskje ikke er det første man tenker på når det er snakk om voldtekt. Saken virker jo opplagt-selvfølgelig gjorde han det, han brukte argumentet om at hun hadde på seg kort skjørt og
hadde allerede rykte på seg for å være byens løsaktige, hun som danser på bordet og alltid er full på byen. Men hva om dette ikke stemmer? Hva om det er hun som er skurken? Noe som selvfølgelig virker veldig skummelt å i det hele tatt legge frem som en mulighet, for det er allerede noe veldig sårbart å skulle anmelde en voldtekt for en jente.Hun vil alltid bli sett på som et offer for voldtekt. Sånn sett er dette et spennende plott, og Downham skriver overbevisende.Grunnen til at denne alikevel ikke får en femmer er at man får likevel ikke høre mest fra de to det faktisk gjelder, så man må gjette seg til hva som egentlig skjedde. Pluss alikevel for at forfatteren viser begge sider, og at det ikke er like enkelt å få frem et svart-hvitt svar på det som faktisk skjedde.