Kan vi rette opp og forsone oss med forspilte deler av livet vårt ved å gå tilbake til våre fortrengte minner fra barn- og ungdommen? En 93 år gammel tidligere psykiater utfordrer en tredve år yngre kollega til nettopp å gjøre dette. Lokkemidlet er at den gamle sitter på opplysninger om faren som døde som soldat under 1. verdenskrig. Faulks får denne nokså usannsynlige begynnelsen til å bli både troverdig og spennende i fortsettelsen. Vi følger Robert Hendricks som britisk offiser i Italia under 2. verdenskrig og hans karrière etterpå som psykiater med tro på samtaleterapi. Pussig nok har han unngått å anvende denne overbevisningen på seg selv, ikke minst på sitt eget problematiske forhold til kvinner og kjærlighetslivet. Her er det mange biter som skal på plass, men Faulks får det til på både en overbevisende og tankevekkende måte.

For meg er Sebastian Faulks et nytt bekjentskap. Denne velskrevne boka leste jeg på engelsk, men jeg ser at flere av romanene hans også finnes i norsk oversettelse.