Omtale fra forlaget
Hovedpersonen Fausto i denne besettende kjærlighetshistorien søker seg til en landsby høyt oppe i de italienske alpene, på flukt fra storbyen og et utrangert forhold. I den avsidesliggende landsbyen Fontana Fredda følger innbyggerne sine egne lover i pakt med skiftende årstider, og de fører stillferdige, men også spektakulære liv. Denne kontrasten tiltaler Fausto, og han tar seg jobb som kokk i landsbyens lille restaurant. Der møter han Silvia, en ung, verdensvant kvinne som drømmer om å bestige fjerne isbreer. De to innleder et skjørt og vakkert kjærlighetsforhold, omsluttet av det lille, tette lokalsamfunnet og av den mektige, uforsonlige naturen som omgir dem – og som er ulvens jaktmarker. I Ulvens lykke har Paolo Cognetti på få timer skapt en lysende, stemningsmettet roman som skildrer møtet mellom to beslektede, men svært ulike sjeler. Fausto og Silvia forenes først og fremst i sin dragning mot et isolert, farlig og vakkert landskap. Med stor innlevelse byr forfatteren på en ordknapp og intim, men samtidig episk beretning om to menneskers søken etter en plass i hverandres liv og i den storslagne naturen som de er en del av – enn så lenge i likhet med ulven. Cognettis naturskildringer er i en klasse for seg selv, og bør vekke gjenklang hos fjellvante norske lyttere.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2023
Format Lydfil
ISBN13 9788202807962
EAN 9788202807962
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketTo trær så nær hverandre med helt forskjellige strategier for å møte vinteren. Det var de skadde lerkene som visnet først, de som var truffet av lynet, rammet av steinras eller av en gravemaskin som hadde ødelagt en rot, men ikke mange dagene senere ville hele skogen gulne og rødme og trekke seg tilbake i en lang søvn, mens grantrærnes mørke grønnfarge fikk våke videre.
Et eller annet sted hadde Fausto lest at trær, i motsetning til dyr, ikke kan søke lykken ved å flytte på seg. Et tre lever der frøet er falt, og for å bli lykkelig må det tilpasse seg stedet. Sine problemer må det løse der, om det er i stand til det, i motsatt fall må det dø. De planteetende dyrenes lykke følger derimot gresset, og i Fontana Fredda var dette lett å se: I mars nederst i dalen, i mai på beitemarker rundt tusen meter, i august på setra rundt to tusen og så ned igjen til den litt mindre lykken på høsten, den andre og mer beskjedne runden med blomstring på enga. Ulven adlyder et instinkt som er mindre begripelig. Santorso hadde fortalt at man ikke helt har forstått hvorfor ulven flytter på seg, hva som er opphavet til rastløsheten. Den kan dukke opp i en dal, kanskje den finner rikelig med vilt der, men likevel er det noe som hindrer den i å slå seg til der. På et tidspunkt forlater den all herligheten og drar for å finne lykken et annet sted.