Lita bok - stort innhald

Tsotsi - ein ung gut, gjengleiar og ranar i Soweto i Johannesburg. Han framstår som kald, bereknande, livet er prega av brutalitet og kamp for å overleve..
Ei mørk natt får han uventa ei lita pappeske i fanget. I den ligg ein liten, nyfødd gut. Han vert rådvill, veit ikkje kva han skal gjere med den vesle, men det skal vise seg at gutebarnet får store konsekvensar for Tsotsi og livet hans.

Vi møter også krøplingen Morris Tshabalala og den unge åleinemora Miriam Ngidi. Saman med den vesle, nyfødde guten i skoøskja medverkar desse til at Tsotsi må erkjenne at livet er ikkje så kjenslekaldt som han likar å tru. Han reflekterer – og han minnast....

Den sør-afrikanske dramatikaren Athol Fugard greier å bygge opp spenninga på finurleg sett: Kva no, Tsotsi?

Historia er sterk, med ein einsam, brutal gut som gjennomgår endringar både på det ytre og det indre plan, mot alle odds som det står bake på coveret.

Personleg vart eg både provosert og medriven. Enkelte avsnitt er nesten filosofiske, komponerte slik at ein som lesar må dvele ved dei, lese dei ein gong til for å kunne greie å ta innhaldet innover seg.

Boka vart filmatisert i 2005, og vårt velvillige bibliotek vil skaffe filmen!
Kar: 5

Boka handler om den brutale og ordknappe mannen med kallenavnet Tsotsi, som på slang betyr en ung kriminell eller gangster.
Tsotsi leder en gjeng på fire unge menn som tilsynelatende er venner.
Etter et brutalt ran ender guttene i håndgemeng og en bitter krangel som får fatale følger.
Tsotsi som ikke eier empati eller medmenneskelige følelser i det hele tatt står plutselig med et spedbarn i armene og må revurdere hele sin tilværelse.
Handlingen forgår over noen få, men svært begivehetsfulle dager i Soweto.
I løpet av disse skjebnesvangre dagene får vi innblikk i historiene til flere av menneskene rundt Tsotsi, noe som tilfredsstiller nysgjerrigheten, men likevel får meg til å sitte undrende tilbake etter å ha lest denne.

Dette er sikkert en veldig bra bok, med masse dypere mening og metaforer, men den ble bare veldig tunglest for min del. Jeg "slakter" ofte bøker som er for filosofisk, for metaforisk og med for mange skjulte meninger. Ikke fordi jeg ikke liker den type bøker, det er ikke det. Jeg bare må være i humør for å klare og lese de sånn som de burde leses. Andre ganger igjen avbryter jeg de fordi de rett og slett er uinteressante for meg. Tsotsi er en helt OK bok, men den får ikke anbefalinger fra meg.