Omtale fra forlaget
Trist tiger er et klartenkt og engasjerende personlig essay som bryter tabuer. Fra Neige Sinno var sju til hun fylte fjorten år forgrep stefaren seg på henne. Flere år senere skriver Sinno om hva som skjedde. Uten patos, uten å klage, prøver hun bokstavelig talt å trekke stiften ut av det hun kaller sin «lille bombe». I denne boken trekker Sinno på sin egen historie og påvirkningen traumet hadde på henne. Samtidig går hun til litteraturen for å finne lignende opplevelser, og hun tar leseren med på nylesninger av litterære mesterverk, som Nabokovs Lolita og tekster av Virginia Wolf. Hvordan er det mulig å skrive om hva som skjer i overgriperens sinn, og ikke bare holde seg til offerets synspunkt? «Noe av det klokeste og mest tankevekkende jeg har lest om overgrep.» Kathrine Nedrejord, forfatter «Den mektigste og mest innsiktsfulle boken jeg noen gang har lest om ødeleggelsen av en barndom.» Annie Ernaux, forfatter «Neige Sinno har skapet et nytt rom for forståelsen av seksuelle overgrep.» Sandra Lillebø i Klassekampen
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2024
Format Innbundet
ISBN13 9788202833497
EAN 9788202833497
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Neige Sinno
Språk Bokmål
Sider 235
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNår det er ubalanse i maktforholdet, har du ikke noe valg. En tid må du gjemme deg, vente i skyggen, flykte hvis du kan. En dag kommer muligheten til å rømme. Du rømmer, du går i dekning. Men det er en underlig følelse å være i dekning når du vet at mørket ikke slutter å eksistere når du forlater det. Det er litt som det Reinaldo Arenas sier om å leve i eksil: Du har løpt ut av et brennende hus, du har reddet deg, du befinner deg i et nytt land, i god behold. Men i mellomtiden har huset fortsatt å brenne.
Kjære leser, kjære venn, venninne, medmenneske, søster, jeg skylder deg å komme med en innrømmelse, for jeg har ikke noe ønske om å villede deg: Vær skeptisk til ordene mine, de vil alltid være maskerte. Ikke se på denne teksten i sin helhet som en bekjennelse. Det finnes ingen dagbok. Ingen ærlighet er mulig, og heller ingen løgn. Mitt eget rom er ikke i disse linjene, det eksisterer bare inni meg.