Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I 1987 blir Barbara Clarissa Hennan funnet død på bunnen av et tomt svømmebasseng. Femten år senere er dette tidligere førstebetjent Van Veeterens eneste uoppklarte sak. Han er overbevist om at hennes ektemann, hans gamle skolekamerat Jaan G. Hennan har drept henne, tiltross for vanntett alibi. I denne tiende og siste romanen om Van Veeteren og hans kollegaer i Maardam, nærmer han seg en løsning på denne gåten.
Omtale fra forlaget
Den tiende . og siste .; frittstående romanen i den kritikerroste serien om førstebetjent Van Veeteren og hans kolleger i Maardam . et sted i Europa «På vei til jobben tirsdag den 3. juni kjøpte privatdetektiv Maarten Verlangen seks øl og seks nye støvsugerposer.»Slik begynner fortellingen om den eneste uoppklarte saken i førstebetjent Van Veeterens lange karriere, om den vakre Barbara Clarissa Hennan, som i 1987 blir funnet død på bunnen av et tomt svømmebasseng, iført rød badedrakt. Hvem drepte henne? Eller snarere: Hvordan har ektemannen, Jaan G. Hennan .; Van Veeterens gamle skolekamerat, som alltid har gått under navnet G .; båret seg ad for å drepe henne? Van Veeteren er overbevist om at han er skyldig, på tross av at han har vanntett alibi. Først femten år senere nærmer han seg en løsning på gåten.Håkan Nesser (f. 1950) har hatt stor suksess i Sverige med sine bøker om førstebetjent Van Veeteren og hans medarbeidere. Gyldendal har tidligere utgitt ni bøker i denne serien. Håkan Nesser har mottatt en rekke priser, blant annet Glassnøkkelen for beste skandinaviske kriminalroman i 1999 (Carambole).
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2004
Format Innbundet
ISBN13 9788205324121
EAN 9788205324121
Serie Van Veeteren (10)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 386
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Lurte litt på å ringe datteren, men skjøv det foran seg. Han ville ikke la høre fra seg for ofte. Ville ikke at hun skulle føle det som noen plikt å treffe ham eller snakke med ham. Bedre med kvalitet enn kvantitet, pleide han å tenke. En besk og lite heroisk tanke, antakelig, for det var vel tross alt sånn at det trengtes et visst kvantitetsnivå for at noen form for kvalitet overhodet skulle kunne oppstå?
Onsdag morgen hadde førstebetjent Van Veeteren en krangel med sin kone. Det var ikke hundre prosent klart hva den dreide seg om, sannsynligvis snakket de om forskjellige ting.