Denne boka har undertittelen «Hvorfor eksperterne fortsetter å gjøre feil.» Forfatteren Matthew Stewart gjør krav på en filosofisk bakgrunn og bruker den effektivt til å ødelegge de vitenskapelige pretensjonene til managementguruer fra Frederick W. Taylor til Tom Peters. Han dokumenterer mangelen på solid forskning bak påstandene til tidlige ledelseseksperter i det tjuende århundre, som Frederick Taylor og Elton Mayo. De to ga henholdsvis opphav til scientific management-skolen og human relations-retningen. Denne nedsablingen er ikke helt ny, men Stewart viser at disse ideene synes å ha overlevd bemerkelsesverdig godt blant dagens ledelseskonsulenter.

Hans hovedargument mot taylorismen retter seg mot retningens forsøk på å finne pseudotekniske løsninger på moralske og politiske problemer. Elton Mayo blir angrepet for å ha trukket sine sosialpsykologiske konklusjoner uten reell forankring til virkeligheten ved Hawthorne-fabrikken i Detroit. Stewart er også kritisk til ledelsesopplæringen som Mayo bidro til å grunnlegge.

Stewart fyrer også løs på grunnlaget for den strategiske styringslitteraturen som lenge har hatt stor innflytelse på ledelsesfaget. Han synes likevel å være sympatisk innstilt til den tilsynelatende gode viljen blant dagens ledelsesguruer, men de færreste av dem kan vise noe vitenskapelig grunnlag for sine ideer. I praksis tjener de mest som grunnlag for en svært så lønnsom rådgivning. Stewarts utfyller framstillingen med sine egne morsomme opplevelser som managerkonsulent. Denne personlige vrien bidrar til å gjøre boka mer personlig og leservennlig.