Pain is easy to write. In pain we're all happily individual. But what can one write about happiness?

Hennes evne til kjærlighet var så meget større enn min. Jeg kunne ikke dra ned gardinene rundt øyeblikket. Jeg kunne ikke glemme, og jeg kunne ikke være uredd. Selv i kjærlighetens øyeblikk var jeg som en politimann som leter etter bevis på en forbrytelse som ennå ikke er begått

Jeg hadde kastet meg ut i dette eventyret, fullt klar over at en dag måtte det være slutt. Men da følelsen av usikkerhet, den logiske overbevisningen om at dette ikke kunne vare, begynte å knuge meg ned, kunne jeg ikke la være å plage henne og mase på henne, som om jeg ville trekke fremtiden, denne uønskede og uventede gjesten, inn. Min kjærlighet og min angst gjorde tjeneste som samvittighet.

Jealousy, or so I have always believed, exists only with desire.

We are possessed by nobody, not even by our self.