Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er den første boka om Riley Bloom.
Omtale fra forlaget
Riley Bloom forlot søsteren Ever i de levendes verden og krysset broen til den andre siden. Riley og hunden Buttercup har akkurat blitt gjenforent med foreldrene sine da hun blir kalt inn til Rådet. De forteller henne at etterlivet ikke bare er evig fritid, Riley må også jobbe. Hun blir tildelt jobben som sjelefanger. Riley, Buttercup og læreren Bodhi drar tilbake til jorden, der deres første oppdrag er en gutt som har hjemsøkt et slott i England i mange hundre år. Flere sjelefangere har mislyktes med å få ham til å krysse broen. Men han har aldri møtt Riley ... Stråleglans er første bok i serien Den andre siden.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788248911081
EAN 9788248911081
Serie Den andre siden
Genre Fantastisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 191
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFor da Bodhi fikk den ideen å kaste favoritthundekjeksen hans i luften i håp om at han ville sveve etter den, bare slikket Buttercup seg om munnen, lukket øynene og mante frem sin egen stabel med hundekjeks uten å rikke seg så mye som en millimeter.
Skal pløye gjennom for moro - for så å konkludere...
Konklusjonen er lang, men jeg skal fatte meg i korthet.
En mørk vinterkveld, da jeg lå med nesetippen såvidt over dynekanten, fikk jeg denne åpenbaringen (ny for meg ihvertfall). Jeg leser mye på trass (f.eks. Twilight) bare for å vite hva alt dreier seg om - og for jobbens skyld "sjøsakt", siden jeg hele tiden skal finne den riktige boka til den riktige personen OG fortsette og fortsette med det arbeidet.
Men heia norske forfattere. Min erfaring med disse internasjonale storsuksessene som Stråleglans og Da jeg lot deg gå - er at dem er pinlige detaljerte. Leseren er totalt undervudert og alt beskrives - fargen på sofaen, følelsen i mellomgulvet, hvor mange drag hovedpersonen tar av sigaretten osv. Helt ærlig: jeg lesten dem ikke ferdig. Jeg har for mange formeninger om blant annet Noël, og jeg velger å ikke bruke mer spalteplass på alle ytringene mine. Kanskje har det noe med alderen min å gjøre? De er tross alt skrevet for et aldeles yngre publikum enn meg.
De norske derimot, har det motsatte problemet. Her er det mange hemmeligheter og skjult mystikk mellom linjene. Disse har virkelig tolkningspotensiale aka norskoppgave på ungdomsskolen - typiske "nåtidens ungdomstema" som trakkasering, MMS, pass deg for den store stygge ulven, for godt til å være sant osv. Men klarer den egentlige målgruppen å catch alle disse lagene? Ser de moralen i visa? Og hvorfor skal alt være så forbanna alvorlig og trist? Hm, jeg undres.
Oppsummering: liker klart Glaser Munch og Sunne sine bøker - men jeg er tross alt toogtredve og klart ferdig med hjertesmerte-epoken min...