Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Arve Solstad var den mektige sjefredaktøren i Dagbladet i 1970- og 1980-årene. Han samarbeidet nært med styreformann Jens P. Heyerdahl, blant annet gjennomførte de en omfattende fornyelse av avisen og omlegging til tabloidformat. I denne boka skildres aviskulturen i Akersgata, med barskt lederskapet og harde maktkamper. Har litteraturliste.
Omtale fra forlaget
Dagbladets sjefredaktør Arve Solstad, "Storoksen", har vært en legendarisk skikkelse i norsk presse. Han var en fargerik og omstridt avismann. Han ledet avisen gjennom dramatiske endringer i en periode preget av betydelige omstruktureringer i det norske medielandskapet og i vårt politiske liv. Boken gir et spennende innblikk i en særpreget aviskultur, herunder turbulensen da Solstad delte redaktørkrakken med Jahn Otto Johansen, fram til Solstads dramatiske avgang som sjefredaktør i 1989 og hans videre virke som politisk redaktør til 1995. Boken er basert på inngående research og intervjuer med sentrale aktører - blant andre hovedpersonen selv.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788203212413
EAN 9788203212413
Omtalt sted Oslo
Omtalt person Arve Solstad
Språk Bokmål
Sider 393
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en - la oss kalle det for en "kvartalsrapport" i fra bokens s. 120 til en ca. s. 220. Det var de sidene jeg fikk tid til å lese da jeg satt på ett bibliotek ett eller annet sted i vårt land. Eller kvartalsomtale da. Det som står igjen er at forfatteren bruker titalls sider på prosessen
av ansettelsen av ny med-redaktør som skulle avlaste A. Solstad, Sjefredaktøren altså, da denne etterhvert hadde fått et altfor stort arbeidspress på seg. Vi er sånn ca mot slutten av 1970 tallet her.
- Det er ned på et slikt detalj-nivå at her skulle forlaget ha satt foten ned og slanket fortellingen en god del. Det er side opp og side ned om de forskjellige pro og cons av de forskjellige søknadskandidatene. Til og med Herbjørn Sørbø var innom og ble diskutert. Men, uten realitetsbehandling dog. Men det ble til gangs Jahn Otto Johansen. Dette bruker forfatteren uforholdsmessig mange sider på.
En stund etter at han var ansatt merker flere veteraner i Dagbladet at Johansens ledere er for enkle og overfladiske, mangler ironi og raffinement - som hadde vært et kjennemerke i DB tidligere. Det har jeg selv opplevd de gangene jeg selv har gått i gang med bøker han skrev. Og slik slutter det henimot s. 220. Jeg kommer nok til å lese fortsettelsen om Storoksen i DB, - for det er gode personkarakteristikker der som er vel verdt å få med seg, - for oss som har levd en stund.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket3 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket