Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Alice er over 80 år og skuer tilbake med både raseri, melankoli, humor og skarpe blikk. Samtidig formidler hun både positive og negative sider ved det å være ei moderne, tilårskommen kvinne. Romanen er ei allegorisk beretning om livet og om en familie, fortalt gjennom familiens sterke kvinneskikkelser.
Omtale fra forlaget
Forlag Arneberg
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788291614809
EAN 9788291614809
Språk Bokmål
Sider 223
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vi følger Alice og kvinnene i familien hennes gjennom sorg, ungdom, og alderdom. Alice er godt over 80 og hun undrer seg over både barnebarn og oldebarn. Vi får høre hennes datter Marions historie om kjærligheten til to menn. Også skjebnegudinnen Moira har et ord med i laget.
Til tider ustyrtelig morsom, samtidig som boka gir et innblikk i det å både bli gammel, og det å være ung.
Alice, en kvinne på over 80 år, ser tilbake på livet sitt - på alt hun har gledet seg over, men også mtp de bekymringer hennes generasjons kvinner hadde, og som dagens kvinner heldigvis slipper. Hun er fremdeles frisk og rørig og selv om hun nå er en eldre kvinne, har hun ikke mistet sansen for det gode liv. Samtidig innser hun at hun for hver dag som går, mister noe, ikke minst mennesker hun er glad i.
Alice er en moderne og sterk kvinne, og med humor skildrer hun sitt møte med nymotens oppfinnelser. Jeg lo godt av episodene om innkjøp av PC, induksjonstopp m.m.
Vi møter også datteren hennes, som nærmer seg 60. Selv om mor og datter tilhører to ulike generasjoner, er de ikke så forskjellige når det kommer til stykket. Etter hvert svekkes Alice´ helse, og hun er opptatt av ikke å bli avhengig av andre.
Anne-Marit Jacobsen gir Alice sin stemme. En herlig "leser"-opplevelse!
Alder er en godt bevoktet hemmelighet. Sier man at noe skyldes alderen, er det som å prøve å beskrive snøen for mennesker som lever i tropene.
Vi hadde aldri vært på cruise før, Adrien og jeg. De ekteparene som bestemmer seg for denne formen for reise, er de som har prøvet alle andre muligheter. Safari i Afrika er for slitsomt, fottur i Nepal er farlig, seiling på Nilen har man allerede gjort to ganger før, dessuten er det umulig på grunn av en forstuing, og den siste skiferien vår endte i gips! Juleferie med Club Med er ikke å tenke på lenger, fordi barnebarna er over den alderen da de liker å more seg sammen med besteforeldrene. Dermed gjensto en båttur hvor man tar med seg hver sin kokong, hver sin elendighet og hver sine piller.
Skjønnlitteratur som hovedsakelig handler om alderdommen.
Kom gjerne med tips!