Omtale fra forlaget
”Vær så snill!” hørte jeg meg selv hviske. Ordene kom liksom av seg selv. “Vær så snill, William Longspee. Hjelp meg.”
Plutselig hørte jeg skritt bak meg. Klirrende skritt, som av jernsko. Jeg snudde meg.
Og der sto han.
Jon Whitcroft har det vanskelig. Moren og den nye kjæresten hennes sender ham av gårde til en internatskole i Salisbury. Høljeregn, mørke murer, skumle korridorer, fremmede ansikter og et rom som han må dele med en annen elev. Disse tingene er bare småtterier i forhold til det han virkelig bør bekymre seg for. Den sjette natten hans på kostskolen ser han plutselig tre spøkelser utenfor vinduet sitt. De stirrer opp på ham. Heldigvis er det noen i Salisbury som kan ett og annet om spøkelser ...
Jeg var elleve da mamma sendte meg på kostskole i Salisbury. Jo da, jeg skal innrømme at hun hadde tårer i øynene da hun fulgte meg til stasjonen. Men hun satte meg på toget likevel.
”Faren din ville vært så glad for at du skal gå på den gamle skolen hans!” sa hun og presset frem et smil, og Skjegget klappet meg så oppmuntrende på skulderen at jeg fikk lyst til å dytte ham ut på skinnegangen.
Skjegget ... søstrene mine hadde straks klatret opp på fanget hans første gang mamma tok ham med seg hjem, men jeg erklærte krig så snart han la armen rundt skulderen på mamma. Faren min døde da jeg var fire, og naturligvis savnet jeg ham, enda jeg nesten ikke husket ham. Men det betydde ikke at jeg ville ha en ny far, og i hvert fall ikke en ubarbert tannlege. Det var jeg som var mannen i huset: mine søstres helt, min mors øyenstein. Og så sluttet hun plutselig å se på tv sammen med oss om kvelden og begynte å gå ut med Skjegget i stedet. Hunden vår, som pleide å jage bort alle som våget å sette sine bein i hagen vår, la pipeleker for føttene hans, og søstrene mine tegnet enorme hjerter til ham. “Men han er jo så snill, Jon!” Det fikk jeg høre om og om igjen. Snill. Hva var det som var så snilt med ham? Han overbeviste mamma om at all maten jeg likte var skadelig for meg, og at jeg så for mye på tv.
Cornelia Funke er en av Tysklands fremste barne- og ungdomsbokforfattere. Norske lesere kjenner henne kanskje best for suksessene Tyvenes herre, Blekkhjerte-trilogien og Reckless. Hud av stein.
Forfatteren er bosatt i Los Angeles, USA.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2012
Format E-bok
ISBN13 9788202386498
EAN 9788202386498
Språk Bokmål
Sider 254
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Slett ikke verst om 11 år gamle John som møter spøkelser og dermed lærer en del både om seg selv, familien og andre. Akkurat passe spennende og med nok småekle detaljer til at den passer for spenningssøkende unger på mellomtrinnet. Kan nok anbefales en del lesere på ungdomsskolen også.
Liker du spøkelsesfortellinger, da er dette definitivt boka for deg.
Jon er 11år og blir sendt på internatskole i Salisbury. Skolebygget er gammelt, helt fra 1200 tallet og ved siden av ligger en katedral med kirkegård rundt. Jon kjenner ingen og sliter med hjemlengsel. Bedre blir det ikke da han en natt blir hjemsøkt av tre gjenferd ridende til hest. De to romkameratene til Jon har aldri sett noen spøkelser på kirkegården og tror at han er helt «sprø». Heldigvis er det andre som tror på Jon, både blant de levende og de døde. Spøkelsene kjenner Jon på en eller annen måte og de har en oppgave å utføre, en gammel hevn.
Selv om boka først og fremst er en spøkelsesfortelling, handler den også om vennskap og litt om sorg og gryende forelskelse. Boka har nydelige og stemningsfulle illustrasjoner i duse farger.
LJA
36 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket