Songfuglen

av Jan Roar Leikvoll (forfatter) og Frank Kjosås (oppleser).

Samlaget 2024 Lydfil

Gjennomsnittlig terningkast: 4.71 (28 terningkast.)

96 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Handlinga i denne romanen er lagt til ein namnlaus by, befolka av kvinner og forbode for menn. Jakoba veks opp forkledd som jente, beskytta av mora og tanta. No som han er i ferd med å bli ein ung mann, blir hemmelegheita vanskelegare å halde skjult. Og når tanta brått dør, trer Jakoba ut av det trygge tilveret: Han er i livsfare i sin eigen by. Samstundes trugar og lokkar brøla frå mannfolka i skogen utafor. Han forelskar seg i den vakre tenestejenta Tikva, og står framfor eit avgjerande val. Den vakre songstemma hans kan redde han, men om han blir songar, vil han då miste Tikva for alltid?

Bokdetaljer

Forlag Samlaget

Utgivelsesår 2024

Format Lydfil

ISBN13 9788234011580

EAN 9788234011580

Genre Fantastisk litteratur

Språk Nynorsk

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

5 15 5 2 0 1

Bokomtaler

Anita Ness om Songfuglen av Jan Roar Leikvoll:

23:58, 1. januar 2014

Vakkert om Jakoba som vokser opp i et samfunn forbudt for menn, som gutt . Nydelig språk av Jan Roar Leikvoll som vanlig. Her er mitt blogginnlegg

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Tor Arne Dahl siterer Songfuglen av Jan Roar Leikvoll (side 84)

14:46, 22. september 2013 Ingen har det som favoritt.

Eg gjorde som ho sa, song det eg alt hadde sunge, nærma meg staden der stemma skar seg, kom dit, og stemma var som den skulle, Malinovskaja veivde takten, og eg lukka auga og sokk ned i songen, sokk og steig alt etter kvar den dreiv meg, blomstrar veks frå ei anna verd og inn i vår, elva slår små bølger mot promenaden, ungdomar tar av seg kleda og slenger seg i vatnet om juni, juli, august er varm; nakne svømmer vi utan å tenke at også dei gamle var eit heilt liv, også dei svømde denne elva, og andre kroppar som for oss bare er steinar på gravlunden, fekk også kle av andre og ligge inntil og slikke mellom beina, men kven hugsa dei som ikkje lenger svømmer; kven hugsa tante, og kven vil hugse meg; eg står skjult inne i pumpehuset, og langt ute i bølgene kjem ein svart båt rodd av ein svartkledd mann, båten går opp og ned, men han ror jamt og er ikkje redd elva, det er ein øydeleggar som kjem, eg knip hendene saman, men kjenner ikkje lenger hendene mine, båten ror mot land, og brått brenn brystkassen min, og ei lysande venge fyller pumpehuset, ei lysande venge for alt som finst og har funnest, og alt som har prøvd å finnast.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket