Omtale fra forlaget
«Dei kallar meg Gamle-Gonhild fordi eg er eldst her på avdelinga. Dei skryt av kor
lenge eg har levd og at eg enno klar i hovudet. Skryt som om eg har lagt inn tusenvis
av treningstimar for å vinne gull. VM i alderdom.»
Gonhild fyller snart 100 år, og hendinga skal markerast på gamleheimen. Ein journalist frå lokalavisa skal intervjue henne, men samtalane tek uventa vendingar for dei begge. Journalisten ønsker seg ei hyggeleg sak, men må slåss for kvart bidige ord, mens Gonhild gjenopplever scener frå eit langt og uforsonleg liv. Spørsmål ho for lengst trudde seg ferdig med, meldar seg på ny.
«Snart er eg natt» er ein levande roman frå dødens rand. Den handlar om forspilte sjansar, om å vere på utsida av si eiga historie mens åra renn forbi. Elin Eika Bringa har skrive ein skarp og vittig forteljing om lengselen etter eit anna liv.
Forlag Bonnier norsk forlag
Utgivelsesår 2024
Format Innbundet
ISBN13 9788234718960
EAN 9788234718960
Språk Nynorsk
Sider 223
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Herlig, morsom, rørende og klok
Gonhild bor på sykehjemmet og fyller snart 100 år. I den anledning kommer det en journalist, Tirill, for å intervjue henne og alle er veldig opptatte av feiringen. Gonhild selv er lei av livet og har ikke spesielt lyst til å leve til hun blir 100 år.
Vi får innblikk i Gonhilds liv sammen med mannen Arvid, det var egentlig ikke han hun ville ha. Det er en sår og vemodig livshistorie vi får høre om, men samtidig har Gonhild et litt infamt blikk på livet og jeg måtte trekke på smilebåndet innimellom også. Vakker bok!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet har vore tre hundreåringar her før meg. Henry, som fylte i fjor og døydde tre dagar etterpå. Borghild fylte for eit par år sidan, ho rakk til og med å bli hundre og to før ho pakka ned hårrullane for godt. Og så var det Solveig, som fylte hundre det året eg kom ned hit. Ho døydde dessverre midt i eit kakestykke eit par veker seinare, hadde akkurat ført skeia opp for bit nummer tre, så kom det ein gurglelyd, og hovudet hennar datt på tallerkenen, kremen la seg i det nykrølla håret. Eg trur ikkje det var kaka si skuld. Men god var den ikkje.