Fengende og rørende om Blixens Kenya.

De kenyanske «skyggene» i tittelen framstår som høyst levende personligheter selv tredve år etter at forfatteren forlot Afrika for godt. De fire fortellingene tar riktignok for seg temaer som gårdsdrift, jakt, helsestell og drømmer, men kjernen i boka portretterer Karen Blixens afrikanske medarbeidere, de som i praksis gjorde det mulig for henne å leve som kolonisator i Kenya. Særlig inngående er beskrivelsen av hovedtjeneren Farah, trofast men også ytterst selvbevisst. Den yngre, superintelligente broren Abdullahi ender som dommer i (britisk) Somaliland.

Selv om boka kan virke nostalgisk og politisk ukorrekt, er Blixen tydelig på at kolonisatorenes epoke ville bli kortvarig, og at selv storviltjegerne — som henne — måtte finne seg i å erstatte geværene sine med fotoapparater. Oversettelsen ved Peter Magnus flyter lett.