Sara Azmeh Rasmussen har skrevet ei fengende og interessant bok, basert på hennes eget liv.

Denne selvbiografiske boka gjorde inntrykk. Hun forteller om hvordan barndommen og oppveksten formet henne og førte henne fram til dagen da hun måtte reise ut av landet sitt. Hun kom til Bergen, der hun gikk på skole, og måtte prøve å forstå det vanskelige språket, og ikke minst måtte lære seg å innrette seg i dette kalde landet hun i begynnelsen forsto så lite av.

Den er også hyperaktuell akkurat nå, for Sara Azmeh Rasmussen er fra Syria, landet der regimet nå ser ut til å rakne fullstendig i sømmene.
Sara Azmeh Rasmussen kommer fra Damaskus. Hun er religionskritiker, feminist, aktivist og samfunnsdebattant. "Skyggeferden" ble lansert på selveste kvinnedagen 8.mars. Hun er vinner av Fritt Ord Prisen 2012.

Noen husker kanskje handlingen hennes på 8.mars-markeringen på Youngstorget i 2009. Da rev hun av seg den sorte hijaben, dynket den i tennvæske og tente på. Dette førte selvsagt til mange reaksjoner fra rasende muslimer, drapstrusler og internasjonal oppmerksomhet.

Fram til å bli integrert i Norge har hun hatt en lang og ofte vond og vanskelig reise. Boka er viktig. Den viser hvor vanskelig det kan være å forstå hvordan man skal klare å innrette seg i det norske samfunnet for en som kommer fra en helt annen kultur.
Du kan lese mer om livet hennes i fri tanke 2 2012.

Les boka hennes!

Meget sterk bok om oppvekst og ungdomstid i Syria, til bokens jeg havner i Norge, med alle sine utfordringer mht kultur, språk, klima mm.

Sara er heltinne i sin egen fortelling. Selvransakende, selvkritisk og med en suveren definisjonsmakt som det skjønnlitterære mediet gir henne. Og hun lar seg ikke blende av den, godt gjort.
Jeg blir begeistret for de presise og inngående skildringene av en oppvekst i Syria på 1980-tallet, men mindre glad for de trauste kapitlene etter ankomsten til Norge. Der mister forfatteren nerven i de grå detaljene og medlidenheten med sin heltinne.
Mest nysgjerrig blir jeg på de arabiske novellene hovedpersonen i boka snakker om. En rar dame på en kafe, de dystre fortellingene om galskap ... Jeg lar meg imponere av Saras norsk. Det er få forunt å skrive godt skjønnlitterært på et fremmed språk. Og legger inn et ønske: dersom novellene er trykt i noen av de Syriske litterære tidsskriftene - please, sørg for at de blir oversatt til norsk eller engelsk!