Omtale fra forlaget
Barna sitter bøyd over skjermen, tidlig og sent. Algoritmene stjeler dager og år fra det de egentlig trenger: å leke, sove, bevege seg, lese, dagdrømme og ikke minst være sammen med andre.
Samtidig raser skoleresultatene, og den psykiske helsa blir dårligere. Vi har gitt ungene fri tilgang til apper vi selv knapt klarer å håndtere og til sosiale medier som krever en mental modenhet barn ikke har utviklet. Vi har gjort det fordi vi så ofte får høre at «det digitale har kommet for å bli». De eneste som tjener på det, er tek-gigantene. Men: Det som ikke gjør livet vårt og samfunnet bedre, det kan vi fjerne eller forandre. Denne boka viser hvordan. Gjennom sin inspirerende og kloke tekst gir Maja Lunde oss håp og mot til å endre utviklingen.
Skjerm barna er en tilstandsrapport over hele feltet barn og skjerm og bør leses av alle som har barn, jobber med barn og er engasjert i debatten.
«Maja understreker alvoret rundt skjermbruk, men gir samtidig mot og håp.» Line-Marie Warholm, psykolog
«Bytt ut sveiping på mobiltelefonen din med denne boka, og bli overbevist om at skjermen ikke er kommet for å bli.» Hilde Østby, forfatter
«Obligatorisk lesing for alle som uroar seg over alt det menneskelege potensialet som går tapt i den digitale tidsalderen.» Agnes Ravatn, forfatter
«Skjermene har tatt over livet vårt i altfor stor grad – med denne boka skal vi ta livet tilbake!» Ane Dahl Torp, skuespiller
«Skjerm barna utfordrer vårt forhold til skjerm og det trenger vi. En viktig og velskrevet bok!» Vidar Kristiansen, psykolog, @psykolog.pappa på Instagram
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2024
Format E-bok
ISBN13 9788248937265
EAN 9788248937265
Språk Bokmål
Sider 263
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDe tre jentene som ser ned i skjermen på vei hjem fra skolen, ser ikke naturen rundt seg, oppdager verken ekornet på strømledningene eller meitemarken på bakken, er ikke i kontakt med den kroppen som er verden, og dermed heller ikke med sin egen kropp.
Å skape en tekst gir så enormt stor glede. Ved å sette ord på papiret og fange tankene våre i et format som kan bevares for ettertiden, skaper vi også mening for oss selv, i vårt eget liv. Hver gang vi skriver noe, setter vi spor etter oss selv, gjør oss selv litt udødelige.
Skal vi virkelig gi det til maskinene?
KI er en versting. Et eneste KI-generert bilde krever like mye strøm som å lade opp en mobiltelefon. Seksti sekunder med KI-video består av 1800 bilder, som er det samme som tjue panelovner på 1000 watt i en time
Faktisk viser mange ulike studier at vi voksne, som ikke er vokst opp med en skjerm i hånda, er like digitalt kompetente som yngre generasjoner. Heller ikke de som har laget all teknologien vi omgir oss med, hadde den da de var barn. De klarte å lage den likevel.
Argumentasjonen fra teknologioptimistene som dytter apper og dingser inn i livet til ungene våre, er ofte levert med andpustenhet, som om noe haster. Teknologien har ikke bare "kommet for å bli", men er et "tog som går fra oss" og er noe vi, og særlig barn og ungdom, "er nødt til å lære oss å bruke".
Jeg forstår ikke hvor hastverket kommer fra.
Dansen på internett går i en evig sirkel av “skal bare”.
24 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket