Omtale fra forlaget
MANET
glupske øye,
den enkleste av de enkle -
bare én prosent skiller den fra alt
som omgir den.
treng enda lenger inn
i det ukjente: et brennglass, slipt
av strømmer og bølger; en lupe
som forstørrer atlanteren.
Jan Wagner, født 1971 i Hamburg, bor i Berlin. Debuterte med Probebohrung im Himmel i 2001, og har siden gitt ut en rekke prisbelønte diktsamlinger. Blant annet Preis der Leipziger Buchmesse i 2015 og Tysklands mest prestisjefulle litterære pris, Georg-Büchner-Preis i 2017.
Selvportrett med bisverm presenterer Jan Wagner for første gang på norsk. Utvalg og gjendiktning er ved Asbjørn Stenmark som også har skrevet etterordet.
Forlag Solum Bokvennen
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788256021222
EAN 9788256021222
Språk Bokmål
Sider 101
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verkethamburg - berlin
toget stanset midt på strekningen. utenfor sluttet man
å dreie på sveiven: landet lå stille
som et bilde rett før det tredje slaget til auksjonarius.
en landsby med ryggen mot dagen. grupper av trær
med mørke hetter. firkantede åkerlapper,
spillkort i en gigantisk kabal.
i det fjerne drev to vindmøller
prøveboring i himmelen:
gud holdt pusten
fennikler
knoller foran grønnsakhandleren om vinteren -
som bleke hjerter, sa du, lå de tett sammen
i en kasse for å varme seg - så vi
tok dem med oss og bar dem hjem,
hvor det var tent ild i kaminen,
hvor det var tent lys på bordet,
og hjalp dem ut av sin tynne hud,
kuttet stilkene, fjernet de dirrende bladene,
og hakket dem til fine hvite flak,
ventet til vannet kokte,
til vindusruten var blind av damp.
fish & chips
"vi vil gjerne å ta dem tilbake til
kong edwards tid" sto det i menyen:
høyt over hodene våre hang
lysekronens praktfulle fiskekrok.
i de tunge, matte speilene så vi
maten bli kald. og frossen.
utenfor falt den første snøen, vi var
de aller siste gjestene, den plutselige
fnisingen fra personalet ute på kjøkkenet -
som fra jonas i hvalfiskens buk
tepose
I
bare striesekk
til klær, liten eremitt
her i sin hule.
II
kun en enslig tråd
fører oppover, vi gir
den fem minutter.
vippehuske
gjør deg tyngre, roper de, og jeg vil knipe
begge øyne sammen, tenker
på sekker med sement og støpe-
jern, elefanter, på et anker
i slammet hvor en hvalflokk
glir forbi, på oksehodet
til en ambolt, bare en kort
stund holde pusten, vente. men ikke noe
hever eller senker seg, mens fasanen
skriker og bladene faller - mine motvillige
bein for korte for noen gang å nå bakken
og hodet mitt nesten i skyene.