Omtale fra forlaget
Boken regnes som hovedverket innenfor den moderne filosofiske hermeneutikken. Den danner et teoretisk grunnlag for å forstå fortolkning, og er dermed en selvsagt del av human- og samfunnsvitenskapenes kanon. Undersøkelsene tar utgangspunkt i den tradisjonelle hermeneutikken. Ut fra dette og innsikter hentet fra Hegels dialektikk og Heideggers fenomenologi, utarbeidet forfatteren en filosofisk hermeneutikk, i utgangspunktet en lære om hvordan forståelsen fungerer. Har personregister.
Forlag Bokklubben
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788252574845
EAN 9788252574845
Serie Bokklubbens kulturbibliotek
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Seig som et bikkjeskinn, men har ved å gnage meg gjennom den fått en grei forståelse av hermeneutikk! Linjene han trekker fra både Hegel og Heidegger er interessante, men veldig omstendelig formidlet. Kunne formidlingen vært gjort enklere?
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDette halvåret har jeg bestemt meg for å gå inn i Prousts univers for å forsøke å avdekke hvordan dette erindringsprosjektet er kokt opp, hvilke grønsaker og livsfilosofier som er kokt ihop. Dette er noe jeg føler jeg har litt greie på, men det er problemer her også. Mildt sagt er Proust ingen Henry James - det er ingen forskjell mellom forteller (her erindrer) og narrativ - så det er ingenting som kan tviles på i disse bøkene.. Det beror på segselv da det er gravd ut av hans hukommelse. Men likevel: det er en hel del erindreren ikke kan fortelle oss om, så hvordan gjør han det? I Bd. 2 har vi et f.eks. telefonmotivet, og i Bd. 1 til Bd. 2 en veldig overgang. Det viktigste i prosjektet vil nok være Mimesisbegrepet hos Gadamer og Walter Benjamin, symboler/ledetråder, nærlesning, hermeneutikk både i metode og som filosofi, Gadamers kunstfilosofi (kunst som sannhet for forholdet menneske og ting), hukommelse og mennesket som lingvistisk konstituert "objekt", som "navngiver", og forskjellige teoretikeres lesninger av Proust. Først og fremst står selvsagt egen lesing av På Sporet av Den Tapte Tid. Det sies at den som analyserer og ser blindt forbi debattene er naiv, men den som beror kun på debatter er overflødig.
Listen er ikke ferdig og jeg tar gjerne mot tips. Det er morsomt å være filosofistudent.