Samlede dikt 1911-1940
av Arnulf Øverland (forfatter).
Aschehoug 1979 Heftet
Kjøp boken hos
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1979
Format Heftet
ISBN13 9788203098659
EAN 9788203098659
Serie Fontene
Språk Bokmål
Sider 383
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 1 0 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Mohamed A siterer Samlede dikt av Arnulf Øverland
20:06, 2. januar 2013 4 har det som favoritt. Kommentarer: 2
En hustavle
Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.
Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var forsent
da du skjønte dette.
Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage
Norah siterer Samlede dikt 1911-1940 av Arnulf Øverland
13:00, 22. oktober 2010* 4 har det som favoritt.
Ditt øie
Din favn er min fred.
Din hånd er varm å trykke.
Ditt smil er min lønn
det er hele min lykke.
Din stemme gjør mig glad,
den kjenner jeg nøie.
Men hvorfor blir jeg redd
når jeg møter ditt øie?
Kirsten Lund siterer Samlede dikt av Arnulf Øverland (side 28)
22:55, 3. mars 2012 2 har det som favoritt.
Spurven
Der hopper en spurv i gården,
en grå og fornøielig filleball.
Han skravler og spiser frokost,
han spiser i alle fall.
Og når han er ferdig med frokost,
så spiser han frokost igjen.
Og finner hans kone en frokost,
så spiser han også den.
Og siden så spiser han middag og aften
med alle de andre små spurvemenn.
Men når det blir mørkt i verden,
og ikke en aftensmat mer er å se,
flakser han hjem under mønet,
for nu skal det være fred.
Der steller han sig for natten
og tenker omtrent som så,
at nu er det mørkt og nu er det natt;
men så er det frokost.
Det tenker han på.
Kirsten Lund siterer Samlede dikt av Arnulf Øverland (side 119)
13:25, 11. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Jeg fulgte en vei
Jeg fulgte en vei,
hvor det var mulig å stanse;
men vende - nei.
Så langt det bar,
skimtet jeg spor i støvet,
blodige far.
Skyggene falt.
Jeg hadde fornektet mitt hjerte,
så tapte jeg alt.
Og jeg gikk ned.
Men selv i dypet av natten
var nogen med.
Jeg lærte der,
at aldri er vi alene.
Noget er nær.
Da verst det var,
hvisket jeg inn i mørket,
og jeg fikk svar:
I samme stund
streifet et pust min panne,
en munn min munn!
Norah siterer Samlede dikt 1911-1940 av Arnulf Øverland
12:53, 22. oktober 2010* 2 har det som favoritt.
Høst
Kvister og grener spriker
gjennem den klamme tåke.
En gammel, forkommen kråke
sitter på gjerdet og skriker.
Det råtner på løkken. Det lukter
ut i den syke dag
av råtnende løv og frukter.
Mitt kolde hjerte fornemmer
opløsningens rå behag.
Å gud, hvor fortrinlig det stemmer!
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
- 3.