Samlede dikt 1911-1940
av Arnulf Øverland
Samlede dikt 1911-1940
av Arnulf Øverland (forfatter).
Aschehoug 1999 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Samlingen består av verkene: Den ensomme fest, Advent, Brød og vin, Berget det blå, Hustavler, Jeg besverger deg, Den røde front, Ord i alvor til det norske folk og "Verset - hvordan blir det til?".
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1999
Format Innbundet
ISBN13 9788203180736
EAN 9788203180736
Serie Maxi-poesi
Språk Bokmål
Sider 404
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 1 0 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Mohamed A siterer Samlede dikt av Arnulf Øverland
20:06, 2. januar 2013 4 har det som favoritt. Kommentarer: 2
En hustavle
Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.
Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var forsent
da du skjønte dette.
Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage
Norah siterer Samlede dikt 1911-1940 av Arnulf Øverland
13:00, 22. oktober 2010* 4 har det som favoritt.
Ditt øie
Din favn er min fred.
Din hånd er varm å trykke.
Ditt smil er min lønn
det er hele min lykke.
Din stemme gjør mig glad,
den kjenner jeg nøie.
Men hvorfor blir jeg redd
når jeg møter ditt øie?
Kirsten siterer Samlede dikt av Arnulf Øverland (side 28)
22:55, 3. mars 2012 2 har det som favoritt.
Spurven
Der hopper en spurv i gården,
en grå og fornøielig filleball.
Han skravler og spiser frokost,
han spiser i alle fall.
Og når han er ferdig med frokost,
så spiser han frokost igjen.
Og finner hans kone en frokost,
så spiser han også den.
Og siden så spiser han middag og aften
med alle de andre små spurvemenn.
Men når det blir mørkt i verden,
og ikke en aftensmat mer er å se,
flakser han hjem under mønet,
for nu skal det være fred.
Der steller han sig for natten
og tenker omtrent som så,
at nu er det mørkt og nu er det natt;
men så er det frokost.
Det tenker han på.
Kirsten siterer Samlede dikt av Arnulf Øverland (side 119)
13:25, 11. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Jeg fulgte en vei
Jeg fulgte en vei,
hvor det var mulig å stanse;
men vende - nei.
Så langt det bar,
skimtet jeg spor i støvet,
blodige far.
Skyggene falt.
Jeg hadde fornektet mitt hjerte,
så tapte jeg alt.
Og jeg gikk ned.
Men selv i dypet av natten
var nogen med.
Jeg lærte der,
at aldri er vi alene.
Noget er nær.
Da verst det var,
hvisket jeg inn i mørket,
og jeg fikk svar:
I samme stund
streifet et pust min panne,
en munn min munn!
Norah siterer Samlede dikt 1911-1940 av Arnulf Øverland
12:53, 22. oktober 2010* 2 har det som favoritt.
Høst
Kvister og grener spriker
gjennem den klamme tåke.
En gammel, forkommen kråke
sitter på gjerdet og skriker.
Det råtner på løkken. Det lukter
ut i den syke dag
av råtnende løv og frukter.
Mitt kolde hjerte fornemmer
opløsningens rå behag.
Å gud, hvor fortrinlig det stemmer!
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
36 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Arnulf Øverland (1889–1968), født i Kristiansund, og vokste opp i småborgerlige kår i Bergen. I 1904 flyttet han, foreldrene og hans to brødre til Kristiania. To år seinere døde faren. Øverland fikk i 1911 tuberkulose, og ble lagt inn på Gjøsegaarden sanatorium på Kongsvinger.
Debuterte som forfatter med lyrikksamlingen Den ensomme fest i 1911.
Arnulf Øverland var den siste som ble tiltalt for blasfemi i Norge, etter å ha holdt foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage» i Studentersamfundet, etter anmeldelse av Menighetsfakultetets professor Hallesby. I foredraget tok han for seg likt og ulikt, både felleskristent tankegods og mer spesifikt norske protestantiske forhold. Han angrep også den katolske kirke.
Han var veldig kritisk til nazismen. I 1936 skrev han diktet «Du må ikke sove», som ble trykt i tidsskriftet Samtiden. Det slutter med: «Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. / Vår tid er forbi - Europa brenner». En kjent del fra diktet lyder: «Du må ikke tåle så inderlig vel / den urett som ikke rammer dig selv!»
Under WWII skrev han en rekke kjente motstandsdikt. Han ble arrestert i 1941 sammen med Margrete Aamot mens de holdt på med å utgi illegale skrifter. De satt i Møllergata 19, på Grini og så i Sachsenhausen & Ravensbrück, begge overlevde.
Han fikk Statens kunstnerlønn fra 1938, og bodde i Statens æresbolig Grotten fra 1946 sammen med Margrete Aamot til 1968.
Øverlands datter, Åsil Øverland ble intervjuet av Aftenposten - 24.02.2003, Oppdatert: 23.10.2008 - Ikke barebare å være dikterbarn.
Bøker jeg har i mitt bibliotek er listet opp nedenfor ikke i kronologisk rekkefølge.
Hvis noen har tips om andre bøker av/om Øverland - så verdsetter jeg det. Jeg liker hans måte å formulere seg på, både i dikt og sakprosa. Han har fått meg til å le godt somme tider.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
