Penger og kjærlighet på 1700-tallet.

Hovedpersonen, som vi etterhvert blir kjent med som Roxana, blir forlatt av sin første mann og havner med sine fem barn i desperat fattigdom. Hun kommer ut av den og blir rik ved å innlede en serie forhold til framstående og velstående menn. Kriminaliteten består ikke bare i utroskap, men at hun hele tiden med løgn og bedrag må holde fortiden skjult for sine beilere. For å få til dette har hun god støtte i hushjelpen Amy, som etterhvert avanserer til en betrodd medhjelper og forretningsfører.

Hennes egen dårlige samvittighet sammen med at fortiden tilslutt tar henne igjen, fører til Roxanas dramatiske fall. Den utløsende årsaken er hennes forhold til barna sine, enten de er født i eller utenfor ekteskap. De har hun i stor grad neglisjert, men når hun på et visst tidspunkt føler seg trygg, bruker hun Amy til å støtte dem økonomisk, men unngår å treffe dem selv. Men én av døtrene skremmer Roxana til fortvilelse ved å forsøke å oppsøke henne etter at hun har inngått et respektabelt giftermål. Dette setter det nye ekteskapet i fare.

«Kriminaliteten» i denne tidlige romanen bygger på at hovedpersonen bryter normene og lovene som gjelder mellom mann og kvinne på begynnelsen av 1700-tallet. Men overraskende, midt i boka framstår et likestillingsmanifest. Roxana argumenterer for at hun også i ekteskapet bør ha de samme økonomiske rettighetene som mannen. Da frieren går med på dette, sier hun at en privat avtale dem imellom likevel gjøres umulig på grunn av lovene som gjelder.

Den eventyrlige historien om den «heldige elskerinnen» er omfattende og tung å komme gjennom. Romanen er mer et kulturhistorisk fenomen enn en stor leseopplevelse. Men Defoe la tydeligvis vekt på å skrive på et lett forståelig engelsk. Roxana er aldri gravid eller «pregnant», men «with-Child» eller «a-breeding». Og hva skal man kalle en mannlig jordmor? Det er selvfølgelig en «Man-Midwife».

Min utgave har flotte illustrasjoner og en nyttig innledning. Utgitt av Heritage Press 1994. Originalen ble utgitt 1724.

Bøkene på denne lista dekker en periode i Vest-Europa på 300 år fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Mye har preg av framveksten av individualisme, rasjonalisme og samfunnskritikk. Forfatterne jeg har lest i det siste driver gjøn med det meste, men pakker gjerne - av forsiktighetshensyn - satiren sin inn i fantasifulle utopier, en tidlig form for science fiction. Men her er også bøker som innvarsler et mer humant, tolerant syn på tilværelsen. Forfatterne på 1700-tallet legger gjerne vekt på betydningen av et fantasi- og følelelsliv som ikke lar seg innordne strenge rasjonalitetspåbud. Med andre ord begynnelsen på romantikken.

Nederst på lista finnes en rekke faktabøker som jeg synes har vært nyttige for å se forfatterne og deres bøker i sammenheng med tiden de er skrevet i. Her får du også forklaringen på at det er temmelig tynt med med nordiske forfattere på leselisten min. Holberg og Wessel kommer kanskje med ved et seinere høve. (Skrevet 14.7.2019, redigert 18.2.2023).