Romeo og Julie ; Vintereventyret ; Troll kan temmes

av (forfatter) og André Bjerke (gjendikter).

Aschehoug 1978 Heftet

4 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 1978

Format Heftet

ISBN13 9788203093838

EAN 9788203093838

Serie Fontene

Språk Bokmål

Sider 522

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Romeo (til Julie):

Har denne hånd uverdig fulgt sin trang

og profanert et helgenskrin nu nyss,

la mine lepper da gå pilgrimsgang,

og sone grov berøring med et kyss.

Akt 1, scene 5

Ja han kunne få sagt det den godeste Romeo.

I lesningen av Shakespeare er det avgjørende for representanter for ironi-generasjonen å senke det kronisk hevede ene øyebrynet, minimere den konstante trangen til distansering og bare for en gangs skyld gi seg villig hen til sviren!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Romeo:

Hysj! Hva er dét for lys som gryr bak ruten?

Det står i øst, og Julie er solen!

Stig, skjønne sol, og drep den nidske månen,

som alt er blek av nag, fordi en terne

som tjener henne, jo er langt mer skjønn.

Vær ikke terne for den avindsyke!

For hennes vestalinnedrakt er grønnblek,

og bæres kun av dårer. Kast den av!

Det er min herskerinne – den jeg elsker!

Å, gid hun visste dét!

Hun taler, skjønt hun tier. Det er øyet

som fører ordet. Jeg vil svare. – Vent!

Det er jo ikke meg hun taler til.

To av de skjønneste blant himlens stjerner

som har et ærend, ber nu hennes øyne

å tindre for dem til de er tilbake.

Hvis blikk og stjerner byttet plass – hva så?

Da mørknet stjernene mot kinnets glans

som lampeskinn mot dagslys; hennes øyne

I himlen strålte slik at fuglesang

straks hilste dette lys som soloppgang.

Se hvordan kinnet hviler mot en hånd.

Å, gid jeg var en hanske på din hånd,

så jeg fikk røre kinnet!

Akt 2, scene 2. "Balkongscenen"

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket