Roman

av Audun Mortensen (forfatter).

Flamme 2010 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 2.80 (5 terningkast.)

23 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Denne romanen er basert på to historier. Den ene er Nabokovs Lolita, og den andre er en historie som har sirkulert i tabloidaviser over hele verden siden slutten av 70-tallet.

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Flamme

Utgivelsesår 2010

Format Innbundet

ISBN13 9788202335984

EAN 9788202335984

Språk Bokmål

Sider 325

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

1 0 0 1 2 1

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Emne

Nyeste post av

Kathleen Rani Hagen om Roman (Audun Mortensen) : Jeg har tidligere lest en diktbok av Audun …

2
0

Kathleen Rani Hagen
26 Jan 20:20

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Heidi Holtan siterer Roman av Audun Mortensen (side 7)

12:32, 16. april 2018 Ingen har det som favoritt.

Jeg tenker på urokser og engler, fargestoffer som aldri forsvinner, profetiske sonetter, kunstens tilfluktssted.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Heidi Holtan siterer Roman av Audun Mortensen (side 319)

12:29, 16. april 2018 Ingen har det som favoritt.

Hun, ma chère petit maman, tok meg med på båttur og sykkeltur, lærte meg å svømme og stupe og stå på vannski, leste Don Quixote og Les Misérable for meg, og jeg tilba og så opp til henne og gledet meg med henne når jeg hørte betjeningen diskutere hennes forskjellige venninner, vakre og vennlige vesener som kurret og gjorde stas på meg og gråt dyrebare tårer over min lykkelige farløshet. Ruinerte russiske prinsesser som ikke kunne betale de regningene mor skrev ut, kjøpte dyr konfekt til meg. Gamle amerikanske damer lente seg over meg mot spaserstokken som tårnet i Pisa. Alle var glade i meg, alle skjemte meg bort, fra hotellgutten i forkle til den velkledde fyrste. Rundt om meg sirklet det strålende hotel Mirana som et slags privat univers, et hvitkalket kosmos i det store blå kosmos som flammet der utenfor. Jeg vokste opp som et sunt og lykkelig barn i en glad verden med billedbøker, ren sand, appelsintrær, glade hunder, vakker utsikt over havet og smilende ansikter.