Dette er den sterkeste boka jeg noen gang har lest og sammen med Sult min absolutte favorittbok.

Handlingen finner sted på Craiglockhart sykehus, som under første verdenskrig var et sykehus for soldater som led av shell-shock, eller det vi i dag ville kalle posttraumatisk stresslidelse.
Boka kombinerer faktiske personer som dikterende Siegfried Sassoon, Wilfred Owen og psykiateren WHR Rivers med fiktive personer.

Når man tenker på lidelse i krig tenker man ofte på fysiske skader og død, og som regel mer på sivil befolkningen en de som faktisk kjemper. Men denne boka fokuserer på de psykiske lidelsene det å se død og lemlesting og føle på redselen hvert minutt av dagen kan gjøre med en soldat. Det er ikke lett lesning og lese hva disse unge mennene har opplevd og hvordan det har påvirket dem, men jeg har aldri grått mer av noen bok, men samtidig er den så fantastisk gripende at jeg heller aldri ønsket sterkere at en bok ikke skulle ta slutt.

Jeg leste denne boka første gang som tenåring og den har gitt meg en livslang interesse i psykologiske konsekvenser av krig. Det er en bok jeg har bladd og lest i utallige ganger og er en bok jeg vet kommer til å følge meg resten av livet, og det er ikke mange bøker man kan si det om.

Boka var nominert til Booker Prize, og selv om den tredje boka i triologien til slutt vant prisen noen år senere synes jeg absolutt det var denne som skulle ha vunnet.

De andre bøkene i triologien er The Eye in the Door og The Ghost Road.

Romaner å lese ved 100 års markeringen

Det har blitt populært å skrive romaner om livet til forfattere. Jeg synes det er en morsom måte å få innblikk i livet til kjente forfattere. Her er et utvalg av slike romaner jeg har kommet over.