Radiance
av Alyson Noël (forfatter).
2010 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er den første boka om Riley Bloom.
Omtale fra forlaget
Riley Bloom died, aged twelve, in a car crash with her parents and her beloved dog Buttercup. Her sister Ever survived -- but that's another story. Riley must let go of Ever and all the things that tied her to life -- and discover what she's meant to be in the afterlife. Riley is a soul catcher. That means helping the unhappy lost souls who stick around in the human realm to move on -- and find their own place, over the bridge, in the great hereafter. With her spirit guide, Bodhi, and Buttercup by her side, Riley embarks on an adventure that will take her around the world -- sending ghosts back where they belong, until she can finally make it there herself.
Bokdetaljer
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9780330526913
EAN 9780330526913
Serie Riley Bloom series (1)
Genre Fantastisk litteratur
Språk Engelsk
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
5 9 6 5 0 0
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Kristine Larsen siterer Stråleglans av Alyson Noël (side 169)
12:41, 15. september 2012 Ingen har det som favoritt.
For da Bodhi fikk den ideen å kaste favoritthundekjeksen hans i luften i håp om at han ville sveve etter den, bare slikket Buttercup seg om munnen, lukket øynene og mante frem sin egen stabel med hundekjeks uten å rikke seg så mye som en millimeter.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
52 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Skal pløye gjennom for moro - for så å konkludere...
Konklusjonen er lang, men jeg skal fatte meg i korthet.
En mørk vinterkveld, da jeg lå med nesetippen såvidt over dynekanten, fikk jeg denne åpenbaringen (ny for meg ihvertfall). Jeg leser mye på trass (f.eks. Twilight) bare for å vite hva alt dreier seg om - og for jobbens skyld "sjøsakt", siden jeg hele tiden skal finne den riktige boka til den riktige personen OG fortsette og fortsette med det arbeidet.
Men heia norske forfattere. Min erfaring med disse internasjonale storsuksessene som Stråleglans og Da jeg lot deg gå - er at dem er pinlige detaljerte. Leseren er totalt undervudert og alt beskrives - fargen på sofaen, følelsen i mellomgulvet, hvor mange drag hovedpersonen tar av sigaretten osv. Helt ærlig: jeg lesten dem ikke ferdig. Jeg har for mange formeninger om blant annet Noël, og jeg velger å ikke bruke mer spalteplass på alle ytringene mine. Kanskje har det noe med alderen min å gjøre? De er tross alt skrevet for et aldeles yngre publikum enn meg.
De norske derimot, har det motsatte problemet. Her er det mange hemmeligheter og skjult mystikk mellom linjene. Disse har virkelig tolkningspotensiale aka norskoppgave på ungdomsskolen - typiske "nåtidens ungdomstema" som trakkasering, MMS, pass deg for den store stygge ulven, for godt til å være sant osv. Men klarer den egentlige målgruppen å catch alle disse lagene? Ser de moralen i visa? Og hvorfor skal alt være så forbanna alvorlig og trist? Hm, jeg undres.
Oppsummering: liker klart Glaser Munch og Sunne sine bøker - men jeg er tross alt toogtredve og klart ferdig med hjertesmerte-epoken min...
Andre utgaver
-
1.
