Misvisende boktittel her! Mye er ellers snudd på hodet i denne merksnodige utredningen, A Tale of a Tub. Først på slutten får vi for eksempel vite hvilke lesere boka er beregnet på. Den overflatiske får noe å le av, den uvitende lærer seg noe nytt, og den lærde får noe å gruble over. Swift er en vittig hund med et skarpt bitt, men som hans overflatiske leser lo jeg ikke så mye som jeg hadde håpet.

På de 125 sidene i min utgave raljerer Swift over akademikere med sans for tallmagi, kritikere av alle slag, men først og fremst brødrene Peter, Martin og Jack, som representanter for Paven, Luther og Calvin. Historien om hvordan de blir uoverens og går hver sin vei er fortsatt godt fortalt. Men mye av satiren ellers går nok hus forbi etter 300 år, særlig hvis man ikke har spesiell god greie på England tidlig på 1700-tallet.

Bøkene på denne lista dekker en periode i Vest-Europa på 300 år fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Mye har preg av framveksten av individualisme, rasjonalisme og samfunnskritikk. Forfatterne jeg har lest i det siste driver gjøn med det meste, men pakker gjerne - av forsiktighetshensyn - satiren sin inn i fantasifulle utopier, en tidlig form for science fiction. Men her er også bøker som innvarsler et mer humant, tolerant syn på tilværelsen. Forfatterne på 1700-tallet legger gjerne vekt på betydningen av et fantasi- og følelelsliv som ikke lar seg innordne strenge rasjonalitetspåbud. Med andre ord begynnelsen på romantikken.

Nederst på lista finnes en rekke faktabøker som jeg synes har vært nyttige for å se forfatterne og deres bøker i sammenheng med tiden de er skrevet i. Her får du også forklaringen på at det er temmelig tynt med med nordiske forfattere på leselisten min. Holberg og Wessel kommer kanskje med ved et seinere høve. (Skrevet 14.7.2019, redigert 18.2.2023).